I så fall er du i godt selskap. Men også et slikt troll sprekker i lyset fra sola. Nøkkelen ligger i en medvandrer du kan betro deg til.
Du har kanskje ikke hørt om ‘imposter syndrome’. Men de fleste med flinkis-tendenser og hang til perfeksjonisme vil kjenne seg igjen. På norsk oversettes dette til bedragersyndromet.
De som rammes av dette anses gjerne som både dyktige og flinke av omgivelsene. Selv føler de på en frykt for å bli avslørt som inkompetent. Altså å fremstå som en slags bedrager.
- At man ikke er så dyktig som andre oppfatter.
- At gode tilbakemeldinger beror på en misforståelse.
- Og at det bare er et tidsspørsmål før glansbildet slår sprekker.
- At det positive inntrykket folk har av deg rakner.
Prestasjonssamfunnet vårt gir jo grobunn for sånt som imposter syndrome. Begrepet ble først lansert i 1978 på bakgrunn av forskning på høytpresterende kvinner. Men det viser seg at menn er like utsatt for dette som kvinner. Flinkis-tendensene er kjønnsnøytrale, si.
Anslagsvis vil 70 % av oss oppleve tendensen til dette.
Anslagsvis vil 70 % av oss oppleve tendensen til dette. Det er kanskje vanligst når vi vil gjøre et godt inntrykk på mennesker vi ikke kjenner, enten det er nye kolleger eller den nye kjærestens familie.
Jeg er selv blant de 70 %. Selv om jeg jevnlig får greie tilbakemeldinger og anerkjennelse i kristne settinger, kan jeg likevel føle på en irrasjonell frykt for å bli avslørt. Hva om jeg ikke lever opp til forventningene jeg føler andre har til meg?
Så hvordan kan Gud hjelpe oss som kjenner tendensen til dette?
1. Bekjenn til en medvandrer
Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. (Jak 5,16)
Bekjennelser er ikke bare forbeholdt synd (gresk: hamartia). Aristoteles brukte begrepet hamartia for å beskrive personlige svakheter hos en person. Så verset i Jakobs brev kan sånn sett forstås som at vi bør bekjenne svakhetene for hverandre og be for hverandre.
Her vil jeg introdusere begrepet «medvandrer» for deg, hvis du ikke har hørt om det før. En medvandrer er en troende med integritet, livserfaring og visdom som du våger å betro deg til, som ikke bruker det mot deg.
Et av de viktigste kjennetegnene på kristen modenhet og livserfaring er at en medvandrer ikke blir overrasket over noe av det som bekjennes. Enten det er synd, begjær, uvaner, dårlig selvbilde eller ting du skammer deg over. En medvandrer bør kunne si det samme som den romerske dikteren Terents: «Intet menneskelig er meg fremmed.»
En medvandrer er noe annet enn å møte en mentor eller coach. En medvandrer vil først og fremst lytte og be til Gud for deg, og gi veiledning ut fra den visdommen og livserfaringen et liv med Herren gir. Samtidig er en medvandrer en jevnbyrdig bror eller søster, som også kan åpne opp om sine kamper og mangler. En medvandrer du har et nærere forhold til enn andre brødre og søstre, som kjenner deg bak fasaden og det inntrykket folk har av deg på avstand.
Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (1 Joh 1,7)
Å åpne opp om de indre kampene en kjenner på svekker ikke Gud på noen måte. Gud tåler alt dette, han vet jo uansett om det fra før.
Djevelen mister overtaket på deg når du trer ut av ditt mørke og din ensomme kamp
Ved å løfte dette fram i Guds lys skjer to ting. Djevelen mister overtaket på deg når du trer ut av ditt mørke og din ensomme kamp. Og samtidig vil du erfare ekte fellesskap (gresk: koinonia) idet du åpner deg opp for en medvandrer og dere kan sammen legge saken fram for Gud i bønn.
Ved å be involverer du Gud i det som bekymrer deg og opptar fokuset ditt:
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4,6-7)
2. Distanser deg til det du tror andre tenker
Norge er faktisk et av de landene med de strengeste sosiale normene i verden. I en undersøkelse fra 2011 scorer Norge høyest, på linje med Pakistan, India, Malaysia og Sør-Korea.
Det er altså ganske vanlig i Norge å føle på sterke forventninger til hvordan vi skal oppføre oss i gitte situasjoner. Hva slags oppførsel vi godtar av hverandre. Enten forventningene er reelle eller innbilte.
Men ved evangeliet settes vi i frihet fra syndens overmannende krefter (Gal 5,13; Rom 6,18-22; 1 Pet 2,16). Det inkluderer følte forventninger utenfra. Evangeliet er at Gud er den vi svarer for, og hans dom er den som betyr noe for oss (1 Kor 4,3-5).
Begår vi feil, må vi ordne opp etter oss, enten andre har lagt merke til det eller ikke.
Det oppdrar oss til å leve i lyset, i sannhet, ærlighet og med integritet i alt vi gjør. Begår vi feil, må vi ordne opp etter oss, enten andre har lagt merke til det eller ikke.
Å prøve å kontrollere hvordan andre mennesker oppfatter og fortolker det vi gjør, er en håpløs og utmattende oppgave. Du gjør bare livet vanskeligere for deg selv. Hva andre legger merke til av det positive du gjør og står for, er noe du må overlate til Gud i bønn.
3. Sikt mot et integrert selvbilde
Jeg kan huske episoder i livet hvor jeg har dummet meg skikkelig ut. Og jeg kan huske øyeblikk hvor jeg har fått anerkjennelse og gode ord. Selvbildet vårt bør romme begge disse sidene. Begge deler kan skje for alle oss mennesker, Gud forskåner oss ikke fra å gå på trynet noen ganger.
Aksepter at du vil møte ulike situasjoner i livet som du ikke mestrer. Avdramatiser det for deg selv, du er nok i godt selskap med resten av verden.
Aksepter at feil skjer. Og minn deg selv på at det ikke utgjør hele bildet av deg. Antakeligvis legger de andre uansett mest merke til de positive situasjonene og trekkene dine.
Verdsett at du har personlighet og menneskelige trekk. Ta litt plass i andres liv, og ta plass i verden. Ikke vær så tilpasningsdyktig at du bare glir inn i det du tror at andre forventer av deg. Det blir veldig slitsomt å opprettholde over et langt liv, og Gud har aldri spurt deg om det heller. Du bare plager deg selv.
Til sist: Er du i posisjon til å gjøre feil som rammer andre, betyr det at du har ansvar for noe. Ikke flykt vekk fra det. Ansvar kan være ensomt. Men ansvar hører med til å bli voksen, og det betyr mye for andre at kanskje akkurat du velger å ta ansvar. Selv om risikoen for å gjøre feil er tilstede.
Kilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedragersyndromet
https://psykologisk.no/2018/07/psykologlunsj99/
https://www.britannica.com/art/hamartia
https://forskning.no/partner-sosiale-relasjoner-norges-handelshoyskole/strenge-nordmenn/770787
Teksten er hentet med tillatelse fra Sennep.net
