Verken intens bønn, høyt aktivitetsnivå i menigheten, trofaste kirkebesøk eller selvfornektelse kan øke vår gunst hos Gud.
Skal vi forstå Skriften rett, og særlig brevene, er det nødvendig å skille mellom den troendes stilling og tilstand. Vår stilling er et resultat av det Jesus gjorde på korset, som er fullkomment på plass fra det øyeblikk en tar imot Kristus i tro.
Det står så fint i Hebr 7,25: «Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» Din og min frelse er fullkommen fra dag én av. Ikke noe som vi gjør etter vår frelsesdag kan øke vår yndest og goodwill hos Gud. Verken intens bønn, stor aktivitet i menigheten, trofast kirkebesøk eller selvfornektelse kan øke vår gunst hos Gud. Vår stilling har vi på grunn av troen på Kristus, og den er en Guds gave.
I Kristus
La oss se litt på Efeserbrevet. Brevet er delt inn i to store deler med tre kapitler i hver. I første delen tas det opp vår stilling i Kristus. I andre delen blir vår tilstand her på jorden omtalt.
Kapittel en til tre fremlegger den troendes stilling og posisjon innfor Gud; kapittel fire til seks taler om den troendes vandring. I Ef kapittel 1-3 sies det om den troende gjentatte ganger at han er «i Kristus» (1.1,3,4,6,7,10,11,12,13; 2.6,10,13,22; 3.6,12). Dette er temaet på dette avsnittet av brevet.
Nøkkelordet i Ef kapittel 1-3 er «nåde» (1.2,6; 2.5,7,8; 3.2,7).
I Ef kapitel 4-6 forandrer temaet seg til å gjelde den troendes vandring i denne verden. Nøkkelordet i Ef kapittel 4-6 er «vandring» (4.1,17; 5.2,8,15), «ferd» (4.22), «ikle» (4.24; 6.11), og «lydighet» (6.1). Det sentrale verset er Ef 4.1: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med». Her sies det at den troende skal leve i samsvar med sitt evige kall.
Bli stående i motgang
I Ef finnes der tre begreper: SITTE, VANDRE og STÅ. Og når man ser dette i lys av brevets helhet får det en fantastisk betydning: I Kraft av Kristi fullkomne verk er den troende satt med Ham i det himmelske. Ut i fra denne hvilestilling (sittestilling) skal man vandre ikke for å bli rettferdiggjort, men fordi man ER rettferdiggjort. Derfor har man også mulighet til å BLI STÅENDE i de prøvelser som kommer. Da blir det ikke noe man arbeider seg opp til, men hviler i. Det er en stor forskjell her. Å tjene Gud fordi du har blitt frelst er evangeliet; å tjene Gud i et forsøk på å oppnå frelse eller å fullkommengjøre sin frelse er en forvrengning av evangeliet. Ef 5.8 sier: «Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!» Den troendes stilling i Kristus er at han er «lys i Herren». Dette er en nåværende, evig virkelighet. Han blir formanet å leve opp til den stilling i sitt daglige liv.
Hvile
Efeserbrevet begynner med «å sitte». Hvis man ikke finner hvilen i Jesus og det han har gjort, vil hele kristenlivet bli et strev med fordømmelse og dårlig samvittighet som resultat. Å sitte betyr å hvile med hele sin vekt på Jesus og det han har gjort. Det er grunnlaget!
Ofte hører vi ordene «burde» og «må» i kristen sammenheng. Det er så mye vi burde og det er så mye vi må. Hvis vi bare hadde bedt mer, hvis vi bare hadde levd mer hellig, hvis vi bare leste mer i Bibelen, hvis vi bare evangeliserte mer, og slik kunne vi fortsette. Listen vil bli lang. Dette oppmuntrer ingen, men skaper en slags negativ motivasjon ut fra fordømmelse og skyldfølelse.
Fest blikket på Jesus
Det finnes en bedre motivasjon. Å feste blikket på hva Jesus har gjort fyller oss med takknemlighet, og våre liv blir en positiv respons på det Jesus har gjort. Da kommer det innenfra som liv og ikke utenfra som lov.
«Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus» (Ef 1, 3).
Vær velsignet – for å velsigne.
