Guds nåde frigjør kraften i tilgivelse.
Jeg har hørt mange si med stor tyngde og alvor: «Hvis ikke du tilgir den som har gjort vondt imot deg, vil heller ikke Gud tilgi deg.»
Det høres sant ut, men det blir likevel feil. Hvis vi skal tilgi før Gud tilgir oss, blir det jo en betingelse knyttet til Guds tilgivelse. Da er det ikke lenger Guds ubetingede kjærlighet. Min erfaring er det motsatte. Det å vite at Gud har tilgitt meg, gir meg takknemlighet, motivasjon, kraft og styrke til å tilgi andre.
Spørsmålet blir: Er det betingelser ved Guds tilgivelse?
Tilgivelse begynner med Gud
Da Jesus, Guds sønn, døde på korset tok Han på seg selv hele verdens synd, skyld, straff og skam. Det betyr at Han fra sin side, tilga Han alle mennesker til alle tider – alt! Han var den eneste som kunne tilgi alle på én gang, fordi Han er Skaperen – din og min skaper – alles skaper! Alle mennesker er i Ham, i fortid, nåtid og framtid! Bare Han som skapte alle, kunne ta straffen for oss alle, tilgi alle og gi nytt liv til alle!
«For Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord ned i oss» –2 Kor 5,19
Guds tilgivelse er et faktum, ikke noe kan endre det!
Den tilgivelsen kan vi ta imot av bare nåde. Når vi får se og erfare hva Han har tilgitt oss, blir det mye lettere å tilgi andre. Når vi har tatt imot Guds tilgivelse vil vi oppleve at i den tilgivelsen ligger det en kraft til å tilgi.
Hvis vi ikke tilgir
Noen steder leser vi i Bibelen at hvis vi ikke tilgir, vil heller ikke Gud tilgi. Slik var betingelsene i Den gamle pakt – under lovens tid. Både i samtale med de skriftlærde og sine disipler er Jesus tydelig på lovens krav, og ikke minst på betydningen av å tilgi hverandre.
Men – det skjedde noe da Jesus døde på korset. All synd og skyld i fortid, nåtid og fremtid rammet Ham, og Han forsonet hele verden med seg selv og tilga oss all våre synder.
Hva skjer hvis vi ikke tilgir de som har gjort vondt mot oss? Det er ingen tvil om at tilgivelse er viktig for våre liv, ikke bare i forhold til Gud, men i forhold til våre medmennesker. I relasjonene med hverandre handler det om både å tilgi og å be om tilgivelse. Å leve i forsoning og ha et tilgivende sinnelag er utrolig viktig for å leve et godt og harmonisk liv.
Men hvis Gud skulle kreve at vi tilgir før Han tilgir, eller dersom Guds tilgivelse var avhengig av at vi levde i tilgivelse og holdt alle Hans bud, ville vi være ganske sjanseløse.Det ville bety at Gud satte bestemte krav for å kunne motta Hans nåde. Da er ikke lenger alt av nåde! Og i realiteten ville det bety at ikke ett eneste menneske ble frelst, for ingen klarer å leve godt nok! Det finnes situasjoner hvor det kan være vanskelig å tilgi, men det betyr ikke at Gud ikke vil tilgi deg, selv om det er vanskelig for deg å tilgi andre.
Samtidig kan mangel på tilgivelse stenge våre indre kanaler for det Gud ønsker å gjøre i og gjennom våre liv, og ødelegge vår evne til å ha gode relasjoner med andre mennesker. Uforsonlighet kan skape bitterhet og hat i våre hjerter.
Jesus pekte på sammenhengen mellom Hans tilgivelse til oss og vår tilgivelse til hverandre. Det er noe vi skal ta på alvor.
Det begynner aldri med oss
Kristen tro og tankegang begynner aldri med oss, men med Gud. Vi elsker Gud fordi Han har elsket oss først. Vi tilgir hverandre fordi Gud har tilgitt oss først.
«Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først» – 1 Johannes 4,19
Mange mennesker strever med dårlig samvittighet, skam, skyldfølelse og noen ganger redsel for straff. Det kan ha mange årsaker. Livet i denne verden er ofte tøft og brutalt.
Kanskje andre har gjort vondt imot deg og misbrukt deg psykisk eller fysisk, og du klarer ikke å tilgi. La det være sagt med all tydelighet at du ikke skal ta på deg skylden for det vonde andre har gjort imot deg, eller bagatellisere og unnskylde fysiske eller psykiske overgrep eller misbruk. I slike tilfeller gjelder det å søke sakkyndig og åndelig hjelp og ikke bære på byrden alene.
Tilgivelse handler heller ikke om å fortrenge eller prøve å late som om noe ikke har skjedd, og i mange tilfeller må det tas et oppgjør med dette. I alvorlige tilfeller kan det innebære både politianmeldelse og straff. Likevel er tilgivelse, for oss personlig, både kraften og veien ut av smerten.
Tilgivelse er veien
En mann som opplevde noe tragisk som rammet familien, tilga den som hadde påført dem smerten. Etterpå hørte jeg ham si: «Jeg tilga mest for min egen skyld».
Mangel på tilgivelse eller uforsonlighet skaper en bitterhet som virker ødeleggende i våre liv. Tilgivelse er veien til legedom.
Noen ganger klarer vi ikke å tilgi. Vi vil, men får det ikke til. Du skal ikke anklage deg selv fordi du strever med dette. Det er helt naturlig.
En god start er å ta en beslutning og bestemme seg for å ville tilgi, og be Gud om hjelp til å virkelig gjøre det. Jeg har selv opplevd hvordan Gud har hjulpet meg på dette område.Tilgivelse er veien tilbake til et helt liv. Uten tilgivelse kommer en ikke videre i livet. Tilgivelse gir en ny start!
Du kan leve med det som skjedde i fortiden, uten at det plager deg og ødelegger hverdagen og framtiden din.
Noen går og venter i årevis på at den som har såret en eller begått uretten skal komme og be om tilgivelse. Og det er selvsagt både rett, riktig og viktig at den skyldige ber om tilgivelse.
Likevel, for vår egen del, er det bedre å tilgi uavhengig av hva den andre gjør.
Jeg sier ikke at det er lett, men med Guds hjelp går det an! Da setter du deg selv fri og overlater til Gud å virke i den andre personens liv. Tenk på Jesu egne ord på korset da Han ba for sine bødler: «Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» – Lukas 23,34.
Bønn om tilgivelse
Selv om Guds tilgivelse er det viktigste av alt, handler tilgivelse i det daglige livet mest om våre relasjoner med andre mennesker. Gud har tilgitt oss ved det Jesus gjorde på korset, og det kan vi fritt ta imot. Men utfordringen ligger i vårt forhold til hverandre; i hjem og familie, på jobben, blant venner, og i kirken.
Vi vet at vi sa noe som såret, eller gjorde noe som skadet et annet menneske, men vi er mange ganger for stolte til å be om tilgivelse. Hvis du aldri har behov for å be noen annen om tilgivelse, stiller jeg et lite spørsmålstegn ved om du er helt ærlig, eller om du mangler selvinnsikt. Jeg har møtt ektefeller som aldri har hørt den andre part be om unnskyldning eller tilgivelse. Det sier mye. Kjærligheten skjuler mange feiltrinn, og i en nær relasjon må en også ha evnen til å tåle og overse ting.
Men å be hverandre om tilgivelse for sårende ord eller negative handlinger er en del av de vitaminer som skal til i et ekteskap, eller i relasjoner med venner og medmennesker.
Tilgivelsens respons
I Bibelen leser vi om en kvinne som brøt seg inn i selskapet hos den fine og rettroende fariseeren Simon, hvor Jesus var på besøk. Mens alle stirret sjokkert på det som skjedde, kom hun helt bort til Jesus, knelte ned ved Hans side, tårene rant fra hennes kinn, og hun salvet Hans føtter med kostbar olje. De egenrettferdige og stolte lovlærere likte ikke dette i det hele tatt, og følte at kvinnen ødela hele selskapet. Men Jesus forsto at hennes kjærlighet var en respons på Hans kjærlighet og tilgivelse.
«Jeg sier deg: Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite» (Luk 7,47).
Konklusjonen til Jesus er enkel og tydelig. Den som selv har fått mye tilgitt, elsker mye, og for den som selv er tilgitt er det lettere å tilgi andre!
Vi trenger å forstå hvor høyt Gud elsker oss og hvor mye Han har tilgitt oss. Der ligger styrken og kraften til å be om tilgivelse – og til å tilgi andre.
«… så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis en skulle ha noe å bebreide andre for. Slik Kristus tilga dere, skal også dere tilgi» (Kol 3,13).
Det er heldigvis ikke slik at Gud ikke tilgir oss hvis vi ikke greier å tilgi andre. På den annen side, uten å tilgi og be om tilgivelse kan livet stoppe opp, og en blir sittende fast i bitterhet og indre nederlag.
Husk ar du er tilgitt av Gud, og du kan leve et liv i tilgivelse!
