Du leser:
Når hellig uro kaller: Finn ditt oppdrag i verden

Når hellig uro kaller: Finn ditt oppdrag i verden

Avatar photo

Reagerer vi på tilstanden i verden vi lever i, med så mange mennesker som egentlig leter etter lyset, men famler og snubler i mørket?

I en verden med mye endring og mange dårlige nyheter kan vi fort merke uro og bekymring snike seg oppover nakken, og til og med noen ganger feste seg som en konstant hodepine.

Vi snakker mye om å kaste våre bekymringer på Gud, og om å ta imot Guds fred. Men finnes det også en form for hellig uro?

Kinamisjonær Asbjørn Aavik skrev i sin tid en bok med akkurat den tittelen: «Hellig uro». Det er nesten 20 år siden siden jeg leste den for første gang, men den har enda ikke sluppet taket i meg. Stadig blir jeg minnet om tittelen: «Hellig uro».

Men hva er det egentlig Gud ønsker for oss? Er ikke det fred og ro, heller enn uro?

Troens hvile

I Salmenes bok leser vi om at Herren er vår hyrde, og han leder oss til hvilens vann. Det er et av Bibelens nydeligste bilder, og hvem av oss drømmer vel ikke om å kunne leve daglig ved det grønne næringsrike gresset, nær det forfriskende vannet som gir hvile?

Tenk at det er Guds ønske for oss! Som hyrde passer Gud på sin flokk og sørger for fredelige tilstander. I tillegg beskrives jo Gud som vår himmelske Far. Se for deg et tillitsfullt barn på fanget til en sterk og kjærlig far, og se for deg den gylne freden i barnets ansikt, fordi ingen plass er tryggere enn pappas fang.

Gud vil vi skal kunne kjenne en slik barnlig tillit og finne fred og trygghet i Gud som vår Far. På tross av vår uvitenhet og usikkerhet, som ofte får fram bekymringsrynkene i panna, skal vi få lov til å slappe av i alle ansiktsmuskler og kaste oss i fanget på en almektig og trygg himmelsk pappa. Der er den fullstendige ro. Der er den fullkomne fred.

Da Jesus sa på korset at det er fullbrakt, så betydde det at ingenting skal legges til. Det ble gjennomført en gang for alle, og gjennomføringen var 100 prosent komplett.

Roen i den kristne tro finnes i dette at alt er gjort ferdig. Kavet, kravet og forventningene som lett sliter i oss fra alle kanter – de er allerede oppfylt i Jesus. Han vil vi skal komme ut av egenrettferdighetens stramme tvangstrøye og strev, for å sette oss godt ned i Guds nådes lenestol. Der er den fullstendige ro. Der er den fullkomne fred. Hva kan så hellig uro bety, når Bibelen er full av budskap om troens hvile?

Midt i troens hvile finnes det også et kall over oss kristne til å være Jesus hender og føtter på denne jorda.

Hellig uro

Midt i troens hvile finnes det også et kall over oss kristne til å være Jesus hender og føtter på denne jorda. Gud vil ta oss så nært på hans fang at vi kjenner hans hjerteslag for folkeslagene. Han vil at den samme brennende kjærligheten som vi bare kan oppleve i Guds nærhet, skal spres til jordens ender.

Han vil at vi skal være trofaste forbedere, som i inderlighet søker Guds vilje. Han vil vi skal etterligne Jesu gjerninger og være aktive menneskefiskere, som lever for å se framgang for Guds rike. Han vil at vi skal ha samme sinnelag som det Jesus hadde, og legge ned våre liv for våre brødre. Han vil at vi skal elske våre fiender. Han vil vi skal arbeide på vår frelse med frykt og beven. Han vil at vi skal kjempe som en idrettsmann for ikke å komme til kort.

Guds kjærlighet for oss vises også i hans ønske om å nå dypet av våre hjerter med evangeliet. Jo dypere vi er i troens hvile, og jo mer vi lener oss i Guds nådes lenestol, jo mer begynner våre hjerter å pumpe i takt med Guds hjerte. Da oppstår i oss en hellig uro. Det er en uro for vår egen fornyelse, for å bruke tiden vi har fått og fullføre løpet. Det er en uro for de fortapte sjeler, og for oppdraget om å nå ut.

To slags blomster

Asbjørn Aavik snakker i denne sammenhengen at det finnes to slags blomster: ekte og uekte. Selv om de uekte er laget av plast eller papir, er de så godt laget at man ofte ikke kan skille dem fra ekte blomster. Men én ting skiller dem tydelig fra hverandre – en plastikkblomst reagerer ikke på omgivelsene. Den merker ikke om den får vann eller ikke, og den reagerer ikke på lys eller temperatur.

Når David sier i Salmene 139 «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!», så er det som om han sier: «Hjelp meg å ikke være en plastikkblomst!» Som sagt kan man ikke nødvendigvis se forskjellen på en ekte og en kunstig blomst, men man se det på hvordan den reagerer.

Les også

Hvordan er det med tilstanden vår? Reagerer vi med hellig uro på omgivelsene? Om temperaturen på bønnemøtet er kald, reagerer vi på det? Om menigheten legger ned alle bønnemøter, reagerer vi da? Om vårt eget bønneliv stilner, reagerer vi da? Reagerer vi på budskap om verdens fortapte sjeler? Reagerer vi på budskap om omvendelse? Reagerer vi på tilstanden i verden vi lever i, med så mange mennesker som egentlig leter etter lyset, men famler og snubler i mørket? Den hellige uroen fyller oss ikke med dårlig samvittighet for at vi ikke strekker til. Den hellige uroens mål er inderliggjørelse.

Tolleren og fariseeren

I Lukas 18 leser vi om tolleren og fariseeren som gikk til tempelet for å be. Fariseeren blir løftet fram som et dårlig eksempel, men han var jo veldig tilfreds. Han var full av takknemlighet. Han var trofast i givertjenesten og trofast i ekteskapet. Han gjorde sine faste åndelige disipliner, og han hadde nok roen i hverdagen. Roen han bar på og tilfredsheten han var fylt med var riktignok ikke grunnet i Guds verk, men i egen selvrettferdighet.

Siden vi aldri ber så eksplisitt hovmodige bønner som denne fariseeren er det kanskje vanskelig å sammenligne oss med ham. Men kan vi også noen ganger kjenne på den tilfredsheten, og mangle en ransakende hellig uro? Tolleren var ikke tilfreds, men det ledet ham til inderlighet, og ledet ham til Guds nåde. Det var en indelig bønn fritt for religiøse fraser og korrekte gester. Det var bare et dypt sukk om frelse. Aavik sier at hellig uro føder fornyelse som igjen føder vekkelse.

Hellig lengsel

Tett knyttet til hellig uro er det Aavik kaller hellig higen. Han fortsetter for øvrig med å snakke om både hellig frykt, hellig ensomhet, hellig sorg, hellig spille, hellige syner og hellig undring, så hele boka kan anbefales. Men denne koblingen mellom uro og higen eller lengsel er fint å avslutte med.

Uroen kommer av at man ikke er tilfreds med tingenes tilstand, og det fører til en higen etter forandring. Det virker som et bibelsk prinsipp at Gud virker der det er lengsel i oss (Fil 4,19). Den som sier han er rik og har overflod får ikke mange lovord (Åp 3,17), mens den som er er fattig i ånden skal arve himlenes rike (Matt 5,3).

Å bli kristen er å komme inn i dette riket. Å være kristen er en oppdagerferd i det samme riket. Den hellige higen etter å oppdage mer, smake mer og komme nærmere Guds hjerte er noe Gud ønsker for oss. Måtte denne avdøde kinamisjonærens tanker inspirere deg og meg til å stadig søke, lete, hige, lengte, tørste, hungre, speide og lytte etter mer av Guds rikdommer.

Kilder: Aavik, Asbjørn. (1989). Hellig uro. Olso: Lunde forlag

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!