Det er et skrikende behov for voksne kristne som kan veilede neste generasjon.
Etter 44 år som skribent og journalist har jeg hatt mange møter med mennesker som har satt varige spor i meg. Det gjør inntrykk å høre livshistoriene om en tro som holder både i motbakker og utforbakker, og lytte til mennesker som har levd hele sitt liv for å tjene Gud og mennesker.
En slik samtale hadde jeg rett før sommeren i år. Jeg ble invitert hjem i stua til den godt kjente navigatør-lederen Ole-Magnus Olafsrud (74). På besøk var også den halvparten så unge daværende Acta-lederen Kristian Øgaard (33). Tross aldersforskjellen har de to vært medvandrere for hverandre i mange år.
Overveldet
Kristian, som hadde vært leder Norges største kristne barne- og ungdomsorganisasjon siden han var 26 år, kunne fortelle meg at samtalene med den erfarne lederen ga ham mot og trygghet til å tro på Gud har lagt ned i ham i de store utfordringene han sto i. Da han som ung leder, overveldet av de store oppgavene, var det den eldre mannen som reddet ham.
De siste månedene har flere kristne medier stadig vendt tilbake til behovet for voksne kristne som kan være åndelige fedre og mødre for neste generasjon. Ungdomsmiljøene roper etter voksenpersoner som kan være disponible for samtale og veiledning.
Livserfaring
Mange har foreldre som ikke er aktive kirkegjengere. Ungdom vil vite hvordan troen ser ut når man er voksen og de søker trygghet. Når de søker forbønn, vil de snakke med kristne med livsvisdom som kan dele fra sitt levde liv med Jesus i med- og motgang.
Da jeg besøkte Olafsrud kom han med et hjertesukk: «Jeg kjenner en dyp smerte når jeg møter voksne kristne som har hørt tusenvis av prekener, som gjerne stiller opp stiller opp med praktisk hjelp, men som ofte er rørende hjelpeløse når det gjelder å snakke sammen over en åpen bibel».
Du har det som trengs
«Mange tror at de ikke har noe å bidra med, men har du levd med Jesus et helt liv, har du det som trengs, oppfordret Ole-Magnus Olafsrud.
Vi må ikke tro at det er blærete å si «Følg meg!». Nei, vi sier som Paulus: «Ha meg som forbilde slik jeg har Kristus til forbilde». Det er veldig sunt og gir perspektiv for våre liv.
La oss ta utfordringen fra den unge generasjonen. Er du disponibel? Tør du å ta skrittet og våge sårbarheten det innebærer å være en medvandrer? Vil du være en medvandrer? En åndelig mor? En åndelig far?
Tør du å våge sårbarheten det innebærer å være en medvandrer?
I Hebreerbrevet oppfordres vi til å oppmuntre hverandre for at ingen skal miste troen: «Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet» (Heb 3,13).
Vi trenger alle oppmuntringer. Hebreerbrevets forfatter sier «hver dag». Som ung trenger man å bli sett, hørt og oppmuntret av generasjonene over. Mange har ennå ikke blitt trygge på seg selv, sitt selvbilde, gudsbilde eller på veien videre i livet.
Et privilegium
For et privilegium det ville vært om vi kunne bidra til å sette mot i en av dem som skal representere Jesus blant nye generasjoner.
Er villig til å sette av tid og oppmerksomhet til noen som trenger en medvandrer?
Anne Gustavsen
