Lørdag 6. mai ble Kong Charles III kronet og velsignet ved seremoni i Westminster Abbey i London.
https://www.royal.uk/coronation
Det satte i gang refleksjoner på mange plan å være vitne til hvordan årtusengamle kongedømmer og kroninger fortsatt har ringvirkninger i 2023 i en av verdens finansmetropoler.
Det er mer enn 3.000 år siden Israel vendte tilbake til sitt land etter århundrer i Egypt. Da nasjonen igjen skulle bygges var Israel det dommerne som styrte, og profeter representerte Guds ord.
Kongestyre var kjent fra omkringliggende folk. Da Israelfolket krevet at også de skulle få en konge til å styre over seg, så var det uttrykk for at de hadde forkastet Gud som sin konge.
Ikke egnet som konge
Men Gud lot folket få sin vilje, og Saul ble salvet til Israels første konge.
Saul syntes være et godt valg, men personligheter kan endres. Gjennom hendelser som er beskrevet i 1. Samuelsbok ble det klart at Saul ikke lenger var egnet til å fungere som konge: «Da kom Herrens ord til Samuel: 11 «Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort som jeg har sagt».
Herren mobiliserer Samuel til oppdrag: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til konge».
Det som heretter skjer i Israels historie er interessant nok som historiske referanser for kroningen i London, men hendelsene utløser refleksjoner også av dypere, mer eksistensielt og personlig relevant karakter.
Antakelig var David bare en ung tenåring da profeten Samuel oppsøkte hjemmet til Isai, hvor David, som Isais yngst sønn, ble salvet til konge etter Saul:
«Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden».
Men Saul klamret seg fast til sitt falne kongedømme. Med splittet personlighet forfulgte han David. Gradvis, og etter mange år, kom David etter hvert i funksjon som konge. David kjempe aldri selv for sin egen maktposisjon. Først da Saul hadde falt i strid med fiendtlige nabofolk kunne David reise opp til Hebron i landets sørlige del Juda. Dit kom folkets representanter og salvet ham til konge over Juda.
«Dit kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus».
Davids styrke
Strid og uro fortsatte. Sauls etterkommere og militære administrasjon fortsatte å kjempe mot Davids økende tilslutning. Det ble en langvarig krig mellom Sauls hus, som stadig ble svakere, og Davids hus, som stadig ble sterkere. Først da restene av Sauls tidligere kongedømme etter hvert brøt sammen kunne Davids kongedømme realiseres for hele nasjonen:
«Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel».
Alt lå til rette for storhetstiden som ble innledet da David reiste fra Hebron til Jerusalem, og der kunne etablerte setet for sitt kongedømme. Men striden var ikke over, nå av en annen karakter. Roligere i det ytre, men dyp og ødeleggende strid i det indre.
Dype personlige og familiære konflikter og utfordringer avdekkes. Bibelen er åpenbart ikke forfattet av PR-rådgivere. Dette er ærlige tekster om kong Davids svik langt utover det noen konge eller statsleder hadde sluppet unna med i en demokratisk stat i dag. Han sendte Urias i krig, til den mest utsatte posten ved fronten, med den hensikt at Urias skulle falle så David kunne ta hans kone.
Konge over Israel
De personlige konfliktene kulminerte da en av Davis sønner forsøkte å gjøre statskupp, og David måtte flykte for sin egen sønn. Men Absalom falt. David sørget da han mottok beskjed om dette, men kunne vende tilbake til Jerusalem. På veien hjem ble han møtt med forventning om å straffe hardt de som hadde vendt kappen etter vinden og trakassert ham da han var på flukt for sin egen sønn.
Men David svarte:
«Skal noen i dag miste livet i Israel? For nå vet jeg at jeg er konge over Israel.»
Utsagnet avdekker en erkjennelse med kraft og relevans til å gi forståelse og fundament også til den som leter etter seg selv i 2023.
Utsagnet avdekker en erkjennelse med kraft og relevans til å gi forståelse og fundament også til den som leter etter seg selv i 2023. Dette handler ikke bare om en som endelig er fortrolig med sin utvelgelse som konge. Dette har overføringskraft til alle som forsøker å holde verdier og mål klart for seg, men alle endrings- og kaoskrefter gjør sitt for å skape forvirring og uklar retning.
På tross av
Var den noen som kunne tvile på sin utvelgelse, eller på sine egne forutsetninger for å følge opp den første salvelsen som tenåring da profeten Samuel helte salveoljen over ham, så var det David. Inntrykket er ikke at det var på grunn av, men heller på tross av, at David kunne si:
For nå vet jeg at jeg er konge over Israel.
I dette utsagnet og erkjennelsen synliggjøres en oppsiktsvekkende og bevegende rød tråd gjennom livet til kongen. Det er som de fire scenene samler seg til en tydelig, mektig, trøstende og bekreftende tidslinje: Den første når David blir salvet som ung gutt. Den neste når han blir konge for en mindre del av landet. Og så, når han endelig blir konge over hele landet. Men linjen er ikke før den fjerde og siste scenen er utspilt. Øyeblikket når David uttrykker med full visshet hvem han faktisk er.
Utvalgt av Gud
Utvalgt av Gud. Etter hvert anerkjent og bekreftet av alle andre. Men først som aldrende konge kan David selv uttrykke fra hjertet hvem han egentlig er. En dyp, genuin og dyrekjøpt integrert identitet.
Først som aldrende konge kan David selv uttrykke fra hjertet hvem han egentlig er.
Det er nesten som han er den siste av alle som fra dypet av hjertet forstår.
Bildene fra London var både gripende og fremmedartede på samme tid. Av mange kommentert som utdaterte ritualer fra europeiske kongedømmer. Men røttene går mye lenger tilbake i tid. Håpet er at Charles, og alle andre som har fått ansvars- og byrdefulle oppgaver lagt på sine skuldre, skal kjenne i dypet av sitt indre at de er integrert med oppgavene. At de ikke må hutre seg gjennom kalde og mørke netter, fremmedgjort for hvem de er og har blitt og hvordan verden oppfatter og forstår dem.
Hvem er du?
Med scenene fra Davids livsløp vekkes likevel refleksjon som aldri går ut på dato. Årtusener gamle ord og skikker og Davids liv blir ledetråder til vandringen innover i landskapet i deg selv.
Gradvis vokser vissheten om at Guds ord, som du har hørt, velsignelser som er bedt over ditt liv, bekjennelser fra din egen munn. Alt dette, og ditt eget liv, er ingen dikotomi. Ditt virkelige liv er både deg, og samtidig ett med Kristus på korset, i dåpen med Ham, og i oppstandelsen med Ham.
Du går gjennom landskap der ordet om korset, der Golgata, forsoningen og evangeliet er sentrum i all tid og alt rom, og møter deg på de mest ensomme stedende i denne vandringen og livsreisen.
Jesus forsvinner ikke når veien går videre. Når du trodde at bevegelsen var bort fra utgangspunktet, trer Han igjen frem fra skyggene, og du ser ditt eget liv integrert med virkelighetene i Guds ord. Bekjennelsen av Jesus som Herre – som Frelser – som ditt eget liv – er ikke noe fremmedartet som du frykter du ikke har rett til, men like umiddelbart, riktig og sant som åndedrettet.
Slik kan mennesker også i 2023 lese Davids liv som mer relevant enn noe annet.
Davids reise mot fast trygghet i den han alltid hadde vært.
Livet som veien frem mot det som alltid har vært deg.
