Du leser:
Klar for en helt ny morgenrutine?

Klar for en helt ny morgenrutine?

Avatar photo

Selv om ordet «morgenrutine» for noen høres ut som sølvguttene på julaften og for andre som isopor mot en glassrute, er vi alle pent nødt til å starte dagen vår før eller senere. Denne lille teksten vil forsøke å vekke noen tanker om måten vi bruker de første minuttene av dagen på.

Kanskje du ikke er en morgenperson. Kanskje du ikke er en rutineperson heller. Like fullt våkner vi jo alle hver dag og starter dagen med noen daglige gjøremål.

Noen har kanskje et eget 15 minutters rituale for ånd, sjel og kropp på morgenkvisten, men det er vel de færreste. De fleste av oss synes morgenkvisten er en ganske tynn kvist, som man ikke får lagt så veldig mange kilo på før den knekker. Og noen ganger føles morgenkvisten til og med litt vissen ut før den engang har begynt.

Personlig har jeg stor tro på ulike morgenrutiner og har prøvd meg på mye forskjellig med vekslende hell opp igjennom årene. Som oftest varer de en stund, og dabber av etter hvert. Men det har ikke stoppet meg fra å gyve løs på nye systemer igjen og igjen.

Filosofien har vært at det er herlig så lenge det varer, og ingen skam om når det sier stopp. Poenget mitt her er egentlig ikke at alle burde stå opp tidligere og lage seg en lang morgenrutine, men å bli litt bevisst de rutinene vi allerede har.

Bakgrunnen for det jeg vil dele startet med en åpenbaring jeg fikk like etter studietiden i Oslo da jeg ganske nylig hadde fått min første smarttelefon. 

Åpenbaringsmorgenen

Jeg våknet en regntung morgen i oktober, et par timers tid før jeg skulle på jobb. Da jeg rettet meg sakte opp i senga, kastet jeg ikke så mye som et blikk på de vakre regndråpene i vinduet.

De søvnige, halvåpnede øynene, i det dunkle soverommet gled ubemerkelig, men direkte bort til en dings på nattbordet. Dingsen skinte svakt av noen lysende tall, men det var glansen av kunnskap og informasjon som tiltrakk seg oppmerksomheten min. Behovet for å vite noe nytt meldte seg straks. Blikket landet på dingsen, og da var ikke hendene sene til å følge etter.

Før «det bevisste jeg» skjønte noe særlig hadde jeg allerede surfet på informasjonens bølger og satt tankene i gang i alle retninger. Tommelen klikket seg videre på refleks fra ryggmargen, mens hjernen prosesserte signalene fra den blinkende skjermen.

Ok – tilbake til virkeligheten! Faktum er at jeg ikke husker hvilken dag det var, hva slags vær det var eller tankerekken min den morgenen. Men jeg husker at jeg sjekket tre ting på telefonen som det første jeg gjorde da jeg våknet. Jeg tok meg selv i at jeg alltid sjekker de samme tre tingene hver dag, og at det nesten alltid gjøres på sengekanten før noe annet.

Jeg forsto at et rutine var blitt dannet i meg helt automatisk – og helt ufrivillig. Og da var det som om Gud viste meg et nydelig og enkelt bilde som festet seg ved meg, og som jeg siden stadig har blitt minnet om. 

Nyhetene

Det første jeg sjekket da jeg våknet var nyhetene. Jeg ville være oppdatert på hva som skjer, og sjekke hvordan det står til med verden. Og det er jo ingenting galt med å holde seg litt oppdatert. Jeg var ikke engang typen som sjekket alle aviser og gravde meg dypt ned i enkeltsaker, men jeg tok en kjapp oversikt fra overskriftene på én norsk avis.

Men Gud brukte den nysgjerrigheten min på nyheter til å spørre: Hva med å starte dagen med å lese mine nyheter? Hva med å lese himmelske gode nyheter? Vi vil gjerne vite hva som skjer i andre deler av verden, men hvor opptatt er vi at det som skjer i den himmelske verden? De jordiske nyhetene er stort sett fulle av negative saker, mens de himmelske nyhetene er fulle av håp.

Paulus snakker i Kol 3, 2 om å la sinnet være vendt mot det som er der oppe, og ikke mot det som er på jorden. Han mente nok ikke at man skal slutte å lese jordiske nyheter, men han utfordrer oss på hvor vi har sinnet vårt vendt?

I hvilken retning er sinnet våre vendt? Jeg begynte å tenke på hvordan dagen min ville vært hvis jeg var like opptatt av å oppsøke Guds nyheter som journalistenes utvalg av jordiske nyheter. Bibelen er merkelig nok en gammel bok full av aktuelle nyheter! Evangeliet om Jesus er den beste og mest aktuelle nyheten av alle, og det kan aldri leses for ofte.

Været

De neste jeg sjekket var yr.no. Blir det regn eller blir det sol? Trenger man stilongs eller slagstøvler? Det er jo ikke dumt å sjekke det før man forlater huset, men man trenger ikke den informasjonen mens man fortsatt ligger i senga.

Likevel lå det i rutinen at tommelen klikket seg videre fra nyhetene til værmeldingen og gjorde et kort sveip over time-for-time varselet.

Igjen brukte Gud dette til å minne meg om en bibelsk sannhet – denne gangen fra Matt 16. Der leser vi om er Jesus som klager på de skriftlærde for de klarer å tyde værtegn fra himmelen, men forstår seg ikke på tidenes tegn.

Det var som om Gud sa til meg: «Følger du med på min værmelding?» Viktigere enn å ha kontroll på når det hagler og når det blåser sidelengs, er det å ha innsyn i det åndelige klimaet rundt oss.

Det snakkes mye i media om klimaendringer, men hvilke endringer er i ferd med skje i det åndelige klimaet i dag? Med fare for å dra parallellen for langt, kan man jo spørre seg hvilke åndelig bekledning trenger vi i disse dager. Vi sjekker været for å vite hva slags klær vi må ha, men det er viktigere å daglig ikle seg Guds fulle rustning. Bibelen snakker også om å ikle seg Kristus (Rom 13, 14), samt å ikle seg medfølelse og kjærlighet (Kol 3, 12-14). 

Les også

Viktigere enn å ha kontroll på når det hagler og når det blåser sidelengs, er det å ha innsyn i det åndelige klimaet rundt oss.

Facebook

Det var ikke så mange andre sosiale medieplattformer den gangen enn Facebook, og det var surferundens tredje og siste stopp i den ufrivillige morgenrutinen min. Hver morgen var det altså en kort nyhets- og værsjekk og til slutt en tur innom newsfeeden på Facebook.

Jeg postet aldri noe på den tiden av døgnet, men leste meg opp på hva venner og venners venner drev på med og hvordan de hadde det. Den gangen var det ikke masse reklame og videoklipp som kjempet om oppmerksomheten, så det dreidde seg om et par minutters skrolling i vennenes statusoppdateringer.

Nå begynner du kanskje å se mønsteret. Gud brukte min daværende morgenrutine til å minne meg om å gjøre det samme i åndelig forstand. Så hvordan er det å sjekke Facebook i åndelig forstand? Gud minte meg om å be for mine venner, men ikke bare det. Han minte meg om hvem som vet aller mest om hvordan mine venner har det, og hvordan de faktisk har det på ordentlig.

Hvor ofte bruker vi tid på å løfte fram venner og bekjente foran Guds trone, for så å vente på hva Gud vil dele med oss om deres status? Dette vekket mitt bønneliv til et nytt plan. Det ble så levende for meg at jeg kunne skrolle igjennom vennene mine i bønn, og se om Gud viser meg noe for den enkelte som jeg kunne formidle til den personen. 

Hvor ofte bruker vi tid på å løfte fram venner og bekjente foran Guds trone, for så å vente på hva Gud vil dele med oss om deres status?

Verdt et forsøk

En periode etter denne åpenbaringen var ikke telefonen det første jeg sjekket på morgenen. Jeg byttet ut den mobilrutinen med å lytte til Guds nyheter, Guds værmelding og Guds statusoppdateringer for personer i mitt liv.

Som nevnt i starten, varer ikke alle slike gode rutiner nødvendigvis evig, men tenk på alt som kunne skje hvis en rutine som dette varer en uke eller fem.

Mange er skeptiske til forsøk på å etablere nye rutiner, og jeg har full forståelse for det. Men i stedet for å gi opp før man har prøvd kan man tenke at det er verdt et forsøk.

Hvis man minsker telefonskrollingen med fem minutter, og bytter det ut med et fem minutters oppovervendt sinn, så tror jeg morgenen, hele dagen, hele uka og egentlig hele resten av livet kan se helt annerledes ut.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!