Vi lever i en verden hvor det er vanskelig å skille mellom sannheter og halvsannheter. Hvilken verdi har sannferdighet i livet ditt og mitt? Kan vi snakke om løgn?
Løgn i verden
Verden er på mange måter gått av hengslene, men er den også full av mye godt. Det er ingen grunn til å svartmale verden eller skape et fiendebilde av samfunnet rundt oss. Likevel er det ikke til å komme unna at det er mangelvare på enkelte moralske verdier, som for eksempel sannferdighet.
Det moderne mennesket søker stadig troverdige kilder, men det er ikke alltid lett å vite hva man kan stole på. Man skulle tro nyhetene alltid var bare fakta. Man skulle tro at fotografier aldri lyver.
Man skulle tro at personer i lederposisjoner var ærlige og redelige. Men så vet vi godt at ledere lyver, bilder lyver og til og med news kan være fake.
I dette landskapet må vi kristne bare navigere med Guds hjelp etter beste evne, og holde fast ved de trygge sannhetene i Guds Ord. Men løgnaktigheten er noe som ligger dypt i alle mennesker etter syndefallet.
Tør vi snakke om løgn og om hvor mye av det som synes (eller skjules) i ditt og mitt liv i dag?
Løgn i barndommen
Som barn har man en eller annen naturlig tendens til å lyve. Den typiske løgnen «det var ikke meg!» har vi vel alle forsøkt oss på. Man blir anklaget for å ha gjort noe galt, men prøver å slippe straff med en liten uærlighet.
Barna trenger veiledning til å forstå viktigheten av å fortelle sannheten, selv om det ikke er komfortabelt akkurat i øyeblikket. Å lære seg å snakke sant er ikke utelukkende kristen etikk. Det er en moralsk standard som nyter stor enighet i vår kultur, uavhengig av livssyn. Det hører til det aller mest grunnleggende i vanlig moralsk oppdragelse. Det hører liksom til i den moralske barnehageklassen sammen med «ikke stjel!» og «ikke slå ihjel!».
Alle vet at man ikke skal drepe, stjele eller lyve. Derfor er det lett å tenke at man som ungdom eller voksen ikke lenger trenger undervisning om rett og galt på dette nivået. Men er det slik?
Heldigvis er det ikke mange voksne som driver med drap og ran. Voksne som lyver der derimot ikke like uvanlig dessverre. Hva skal man så gjøre med all løgnen der ute i verden?
Løgn i meg
Når man spør seg om løgndommen og falskheten i verden, er det først og fremst dens kristne plikt å undersøke bjelken i eget øye. Hvordan står det til med min tale? Hva slipper jeg til på mine lepper? Er jeg sikker på at informasjonen jeg sprer videre om min neste er helt sann? Lar jeg mitt «ja» være «ja» og mitt «nei» et «nei»?
Er jeg sikker på at informasjonen jeg sprer videre om min neste er helt sann?
Personlig har jeg merket i hvilke situasjoner jeg kan falle for fristelsen til å lyve, og den minner faktisk om barnets typiske «det var ikke meg!». En svakhet jeg har oppdaget ved meg selv er behovet for å opprettholde en viss fasade. Det er en stolthet i meg som vil at andre skal tro godt om meg, og helst litt bedre enn det som er sant.
Et eksempel kan være at jeg har lovet å komme hjem klokka fire, og klokka er halv fem før jeg kjører hjemover. Det er på tide å ta telefonen til kona (som er hjemme alene med barna, matlagingen og husoppgavene) og fortelle hvorfor jeg er forsinket. Da er det fristende å pynte på sannheten (les: finne på ting som ikke har skjedd, altså lyve), slik at ytre omstendigheter får mer skyld i forsinkelsen enn mine dårlige valg. Med andre ord: «Det var ikke meg!».
Løgn i ulike former
Siden løgn er noe man skal ha sluttet med som barn, og er et helt grunnleggende moralsk «no go», er det vanskelig for oss voksne å la Bibelens budskap om dette få virke i oss.
Vi kan bli immune mot Bibelens budskap om sannferdighet, fordi vi leser det som barnelærdom. «Jada, jada, Gud, jeg har hørt mange ganger at jeg ikke skal lyve – jeg vil ha noen dypere åpenbaringer i Ordet!», kan vi kanskje tenke. Men Bibelen advarer oss mot å bedra oss selv til å tro vi ikke synder (1 Joh 1,8).
Kanskje vi ikke lyver andre direkte opp i ansiktet, men hva med løgn i forkledning? Hva med overdrivelse, underdrivelse, pynting på sannheten og halvsannheter? (PS: mener ikke høflighetsfraser som «maten var god» når du ikke likte den).
Hva med de gangene vi ikke forteller hele sannheten, og motivet for det ikke er helt rent? Det går fort å slenge ut en løgn, men å si sannheten kan kreve tid og tårer. Har vi tid til ærlighet og sannhet i hverdagen? Hvor høyt holder vi ærlighet, oppriktighet og ekthet i alt vi gjør?
La oss ta en liten stopp i bakken her. Noen vil synes dette høres ut som en gammeldags moralpreken. Har vi ikke kommet videre enn å liste opp synder vi ofte begår, bare så vi kan få litt mer dårlig samvittighet? Skulle vi ikke heller inspirere til gode gjerninger og forkynne nåde?
Nå er det vel sånn at nådeforkynnelse ikke eksluderer forkynnelse om synd, men tvert imot hører godt sammen. Dessuten drev faktisk Paulus med sånn formaning som dette til de første kristne: «Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder» (1 Pet 2,1).
Falskhet, hykleri og sladder er ulike former for løgn som Paulus minner de kristne om å slutte med. Når vi leser Bibelens forkynnelse om å legge av løgnen er det heller ikke bare en hvilken som helst moralpreken, men Guds forvandlende Ord som ikke vender tomt tilbake og skaper tro og liv i oss. Kanskje trenger vi denne typen forkynnelse mer enn vi forstår?
Løgn i relasjoner
Løgnaktighet er nemlig noe av det verste som kan få grep om oss. Satan kalles løgnens far (Joh 8,44), og hans hensikt med å dyrke løgn er å bryte ned tillit mellom mennesker.
Gud er opptatt av ekte nærhet og fellesskap. Djevelen vil skape mistillit, avstand og ensomhet. Uærlighet kan ødelegge tilliten mellom venner, foreldre og barn, mann og kone, sjef og arbeidstaker. Hvis det mangler tillit i disse relasjonene vil de lide og til slutt dø ut.
Den viktigste pleien i et forhold er åpen samtale med rom for å innrømme feil, be om tilgivelse og tilgi hverandre. Det er lett å forstå at relasjoner med andre ikke fungerer hvis uærlighet rår. Det gjelder også relasjonen vår med Gud.
Det er kanskje ikke like lett å se at løgner også kan ødelegge ditt eget forhold til deg selv. Hvilke løgner om deg selv lytter du til? Hvilke løgner forteller du om deg selv i tankene dine? Hvor ofte retter du dine tanker om deg selv etter Sannhetens Ord? Mange i dag sliter med eget selvbilde og identitet, og fôrer sine tanker med løgn fra medier og kilder rundt seg. Som Guds barn har vi en annen kilde, og den må få plass i sinn og tanker, så vi bygges opp med en fast grunnvoll av Guds sannhet og kjærlighet.
Mange i dag sliter med eget selvbilde og identitet, og fôrer sine tanker med løgn fra medier og kilder rundt seg.
Løgn i lyset
Å leve som kristen er ikke å leve perfekt, men å leve i lyset. Små og store løgner, direkte og indirekte løgner, usagte sannheter, falske motiver og uærlige baktanker – alt er betalt for av Jesus på korset.
Å leve som kristen er ikke å leve perfekt, men å leve i lyset.
Dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig og tilgir oss alle våre synder. Det betyr ikke at vi skal ta lett på synd og uærlige tendenser i oss selv. Gud er jo sannhetens Gud. Hans Ord er sannhet.
Den hellige ånd kalles Sannhetens Ånd, og Jesus var full av nåde og sannhet, og kalte seg selv veien, sannheten og livet. Vi tilhører den treenige Sannheten selv. La oss slippe Åndens lys til i alle livets områder, og vandre i det lyset hver dag. Motkulturen vi står for som kristne er ikke bare et budskap om å slutte med løgn. Det handler også om å frimodig proklamere Bibelens sannheter.
Selv voksne mennesker sliter med ærlighet fordi vi påvirkes mer av andre kilder enn sannhetens kilde. La ikke verdens løgnaktige nyheter prege deg eller trykke deg ned. Fyll deg med Bibelens sannheter og la deg fylle av Den Hellige Sannhetens Ånd.
