Les mer om Øyvind Gaarder Andersens erfaringer av helbredelse ved forbønn.
Jesus – vår modell
Jesus er vår fremste modell. Derfor er det klokt å studere hvordan Jesus formidlet helbredelse til mennesker. Vi skal følge i hans fotspor også her, likesom på andre områder.
Det mest vanlige synes å være at Jesus la hendene på de han helbredet (Matt 8,2-3 og v. 14-15). Det sa han at vi også skulle gjøre (Mark 16,18). Jeg vil komme tilbake til dette, men først vil jeg peke på noen andre måter Jesus gikk frem på.
Ved å tale
Flere ganger helbredet Jesus bare ved å tale. For eksempel spurte en romersk offiser Jesus om han kunne helbrede hans tjenestegutt som lå lam hjemme med store smerter.
Jesus svarte ja, men da sa offiseren at han ikke var verdig til at Jesus kom inn under hans tak. «Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet», fortsatte offiseren med å si.
Jesus var forbauset, men svarte: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og gutten ble helbredet i samme stund (Matt 8,15-13).
Til den lamme mannen som ble firt ned gjennom taket, sa Jesus: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» (Mark 2,1-12).
På lignende måte kan vi også få tale, slik at mennesker blir helbredet. For eksempel kan vi be for mennesker som ikke er til stede, og de kan bli helbredet der de er.
For min egen del har jeg erfart dette med å formidle helbredelse ved å tale særlig i forbindelse med kollektiv forbønn fra plattformen.
Helbredet under kollektiv bønn
Jeg er blitt forbauset over hva som kan skje bare på grunn av en slik form for forbønn.
Et tilfelle jeg husker er fra en troslæretime på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Jeg hadde undervist om helbredelse. Det var siste time for dagen, og elevene skulle til å skynde seg til middag. «Nei, vent litt», sa jeg. «Vi må be først!» Og jeg ba en kort bønn om helbredelse for de som trengte det og bød sykdommer og plager å vike i Jesu navn.
«Å! Øresusen min forsvant», ropte en av elevene. Han hadde hatt denne plagen i to år. Han bekreftet senere for meg at den fortsatt var borte.
For et par år siden, på et av mine pastorseminarer i Tanzania, vitnet en pastorkone om hvordan hun hadde fått hørselen tilbake flere år tidligere, under en møtekampanje jeg hadde utendørs i en annen by i landet.
Hun hadde fått meslinger som voksen, og det på en så alvorlig måte at hun måtte legges inn på sykehus. Hun ble frisk fra meslinger, men, som en følgesykdom, mistet hun hørselen. Det vil si, hun hørte en forstyrrende lyd, men ikke det hun skulle høre. Men da hun stod foran plattformen under felles forbønn, ble hun helbredet. (Muligens kan hun også ha blitt bedt for av et forbønnsteam.)
Momentant eller prosess
Noen ganger blir mennesker momentant helbredet. Andre ganger er det tale om en begynnende helbredelse. Da oppmuntrer jeg dem til å komme frem til videre forbønn, slik at den helbredelsen som er påbegynt, kan bringes videre.
I februar i år talte jeg til katolske karismatikere på et retreat i Roma. Jeg ba kollektivt for de som var til stede og spurte om det var noen som opplevde en berøring av Guds kraft til helbredelse.
En kvinne fortalte at hun kjente en slags elektrisk strøm i armene. Jeg undret på om hun ville komme frem. Hun gjorde det og fortalte at hun ikke kunne løfte armene. Men etter forbønn gjorde hun nettopp det. Hun løftet dem høyt opp.
Det er ikke uvanlig at folk kommer etterpå, kanskje flere dager senere, eller enda mye senere, og forteller at de har blitt helbredet.
Jeg vil oppmuntre forkynnere, og andre, til å være frimodig med å be kollektivt for folk om helbredelse. Det er interessant å merke seg at under vekkelsen på Vigeland har folk blant annet vitnet om at de ble helbredet der de befant seg i benkeraden.
Jeg vil oppmuntre forkynnere, og andre, til å være frimodig med å be kollektivt for folk om helbredelse.
Ved å handle
Jesus oppfordret også folk til å handle. For eksempel laget han en deig av leire og smurte på øynene til en mann som var født blind. «Gå og vask deg i Siloa-dammen!», sa Jesus til ham. Mannen gjorde det og kom tilbake seende (Joh 9).
Historien om de ti spedalske er et annet eksempel. Det vi vanligvis fokuserer på her, er at bare en av dem kom tilbake for å takke Jesus etter at de var helbredet. Men historien har også en annen side.
Jesus sa til dem at de skulle gå og vise seg for prestene (noe de skulle gjøre ifølge Moseloven). Men de var ennå ikke helbredet. Først når de var på vei til prestene, skjedde det. De kunne ha sett på huden sin og sagt: «Hvorfor skal vi la prestene kontrollere huden vår? Vi er jo fortsatt spedalske!» Og hadde de handlet slik, hadde de neppe blitt helbredet.
Men fordi de i tro gikk på Jesu ord ble de helbredet (Luk 17,11-19).
For en del år siden, på et utendørsmøte i Dar Es Salaam i Tanzania, hadde en mann tatt seg frem to kilometer til møtet med krykker. Det ene benet hans var helt stivt; han kunne ikke bøye det i det hele tatt. Han hadde blitt kjørt ned av en bil og vært innlagt på sykehus og gjennomgått flere operasjoner på grunn av dette. Men fortsatt var det ene benet hans helt stivt.
Gikk hjem med krykkene under armen
Jeg preket og ba for folk kollektivt, og oppmuntret folk til å handle i tro ved å gjøre noe de ikke kunne gjøre. Men ikke gjør noe som kan være farlig, presiserte jeg.
Mannen kunne ikke bøye kneet, men nettopp det begynte han å gjøre. Og han gikk hjem to kilometerene med krykkene under armen. Jeg visste ikke noe om dette. Men to dager senere kom han frem til plattformen for å vitne om det som hadde skjedd. Han gikk, men ikke så veldig fort. Etter hvert som han fortsatte å gå, ble imidlertid hans gange bedre og bedre, og normal.
Også i forbindelse med forbønn med håndspåleggelse er det naturlig å oppmuntre folk til å handle. Hvis man for eksempel ber for noen med et problem med et kne eller en arm, er det klokt å be dem handle ved å teste hvordan det er etter forbønn (på en visdomsfull måte vel og merke). Er det bedre eller ingen forandring?
Mange ganger kan det være nødvendig å be flere ganger, og ofte blir det bedre for hver gang.
Smertene forsvant
Jeg husker en gang i Vilnius i Litauen. En ung dame kom til forbønn. Hun hadde forstuet ankelen. Etter å ha bedt for henne spurte jeg om hun kunne teste ved å gå litt, først forsiktig og så fortere. Det gjorde hun, uten smerter. Jeg fikk høre senere av en hun gikk hjem sammen med at når hun gikk hjem, var hun helt uten smerter.
I neste artikkel vil jeg gjerne dele litt mer om min egen reise når det gjelder helbredelse.
Les de to tidligere artiklene om samme tema her:
