Du leser:
Et usynlig univers våker over deg

Et usynlig univers våker over deg

Avatar photo

Tenk om det virkelig er slik som Jakob fikk se, at rett over hodet på oss så er det et univers som er i full virksomhet med engler som flyr rundt med oppdrag å passe på oss mennesker.

Som mennesker er vi alle født inn i en fysisk verden. Vi har foreldre, søsken besteforeldre hus og hjem, etter hvert får vi en utdannelse, en jobb og så starter hele livssyklusen på nytt. Vi gifter oss, får egne barn, og femogtyve år senere er det du som er bestefar.

Vår verden er fysisk virkelig, vi er plassert på jordens overflate, vi har det vi trenger og jeg er utstyrt med en kropp som er det et fantastisk instrument, selv om den har visse begrensninger og kan bli syk.

I denne fysiske verden som vi alle lever i læres vi opp til å forholde oss til fysiske lover, samfunnets moralske lover og de juridiske lover, og allmenn skikk og bruk. Alt dette er en del av vår oppdragelse og utdanning. Vi lærer at vi må bli vår egen lykkes smed, at vi får som fortjent, og at ingenting er gratis. «There is no such thing as a free lunch».

Sosiale mekanismer

Under overflaten rører det seg en del sosiale mekanismer som vi ikke lærer hverken på skolen eller av foreldrene våre, men som vi lærer gjennom å leve.

Vi lærer at det å stikke seg frem har en pris. Den som stikker seg ut kan bli et mobbeoffer, eller en leder. Gjennom idretten lærer vi konkurranse, og i forretningslivet lærer vi hvordan vi skal bruke albuene.

Vi lærer å tilpasse oss andre mennesker. De mest ambisiøse lærer raskt at de andre menneskene er «klatrestativer».

Selvsagt beskriver jeg ikke her majoriteten av oss. De aller fleste av oss er til passet kjernefamilien, og går på jobb hver dag etter å ha levert i barnehagen.

Vi spiser matpakken til lunsj kl 11:00, to skiver, en med Norvegia, og en med salami. Vi henter i barnehagen senest klokken 17.00, Reiser hjem og lager middag -svenske kjøttboller, potetmos og amerikansk grønnsaksblanding fra First Price.

Det er din tur til å leke med barna, mens din ektefelle rekker en tur på treningsstudio. Deretter blir din premie at du kan gå kveldstur med bikkja. På lørdag har vi valget mellom en aketur med barna i parken, eller en tur på Ikea.

Søndagen trenger vi ikke planlegge; vi går i kirken klokken 11.00, leverer barna i søndagsskolen så mor og far kan få «voksentid» uten at det er klokken 22.00 om kvelden. Det blir kirkekaffe med boller og kaffe kl 12:30, og deretter drar vi rett til svigers for å få det eneste næringsrike måltidet i uka som vi slipper å lage selv.

Mens vi klamrer oss fast til livet så surrer prekenen fortsatt rundt i hodet mitt. Det er en plan for alle menneskers liv (Forkynneren 6.10) , og så var det dette han nevnte fra Jeremia om at Herren kjenner oss før vi blir født (Jer 1.5).

Det er en plan for våre liv

Mens vi klamrer oss fast til livet så surrer prekenen fortsatt rundt i hodet mitt. Det er en plan for alle menneskers liv

Men dette gjelder jo for sånne som pastoren, og misjonærparet som kirka har sendt ut til Kongo… Egil og Ruth, og for Randi som styrer søndagsskolen. Det er vel ikke meningen at jeg skal slutte jobben min og ta med meg kona og barna og dra til Kongo?

I prekenen var pastoren inne på hvordan Jesus startet sin forkynnelse etter at han var blitt døpt. Han gikk rundt og forkynte at Guds rike er kommet nær (Mark 1, 15). Pastoren gikk ikke noe mer inn på hva han mente at dette betydde. Som han sa…. «Det blir en annen preken».

Tankene mine hadde automatisk gått til Jakob fra Det gamle testamentet. Han som måtte rømme fra broren sin etter å ha lurt fra han arven. Han lå ute under åpen himmel en natt og fikk se en himmelstige som åpnet seg det er engler gikk opp og ned mellom denne verden og Guds verden (1 Mos 28, 12).

Når englene klatrer slik opp og ned, da har virkelig himmelen kommet ganske nær.

Når englene klatrer slik opp og ned, da har virkelig himmelen kommet ganske nær.

En historie jeg hørte på søndagsskolen når jeg selv var barn, som nå kommer tilbake og kobler seg på søndagens preken om at Guds rike er kommet nær. Så underlig? Kunne det være sånn Gud jobber, at han bruker informasjon som jeg hørte når jeg var barn for nesten 30 år siden, og kobler det inn på informasjon som jeg har fått i søndagens preken?

Noen som passer på oss

Mon tro om det var Den hellige ånd som hvisket dette inn i sjelen min? Er ikke det hans jobb? Å drive å hviske til oss?

Tenk om det virkelig er slik som Jakob fikk se, at rett over hodet på oss så er det et univers som er i full virksomhet med engler som flyr rundt med oppdrag å passe på oss mennesker (Salme 91).

Noen av dem blir sendt ut for å hjelpe oss med ting, jeg mener en eller annen gang å ha hørt at de blir kalt for tjenende ånder som blir sendt ut for å tjenestegjøre for de som skal arve frelse (Hebr 1, 14). Så rart. Det er jo deg og meg, er det ikke?  Så utrolig kult. Engler som jobber for oss.

Barna våre David og Deborah, som sitter i baksetet i hver sin forskriftsmessige sele, har vært på søndagsskolen med Randi og forteller villig om dagens undervisning.

Les også

De hadde fått høre om Jesus som fortalte disiplene at dersom de hadde hatt tro som et sennepskorn og ikke tviler i sitt hjerte så kunne de talt til et fjell som ville flytte seg. Og en nesten lik historie i Bibelen der Jesus sa at disiplene kunne be fjellet kaste seg i havet så skulle det skje (Matt 17, 19 og Mark 11, 23).

Spørsmålene hagler som maskingeværkuler fra baksetet. Hva er et sennepskorn, hvorfor skal de fjerne fjellet, og vil ikke fjellet forurense havet? Hva med torsken og eremittkrepsen som bor i havet, og vil ikke fjellet forårsake en tsunami når det kaster seg i havet?

Uovervinnerlige fjell

Jeg sitter og tenker på om Jesus kan ha snakket om helt andre fjell enn Mount Everest som David har foreslått fra baksetet? Kanskje han snakket om fjell som vi har i livet vårt som er uovervinnelige i våre menneskelige øyne. Kanskje han snakket om celleforandringene som fastlegen hadde oppdaget på forrige konsultasjon, eller nedbemanningsplanene som ledelsen tok opp på forrige medarbeidersamtale.

Hva vil det si å ikke tvile da? Er det noe jeg kan bestemme meg for å ikke gjøre? Er det noe jeg har kontroll på, som jeg kan styre med viljen min?

Hva mente Jesus egentlig med at vi skulle tale til fjellet? Jeg pleier å be til Jesus hver kveld, men jeg snakker jo ikke til fjellene i livet mitt. Jeg lurer på hva Jakob tenkte når han lå og så på denne himmelstigen, han hadde vel noen fjell i livet sitt han også etter å ha lurt broren sin og måtte reise hjemmefra i all hast.

Tro uten å tvile

Ektefellen min avbryter dagdrømmen og den dype analysen av Jesu ord til søndagsskolen. Du..? Hva tror du Jesus mente med at de måtte ha tro som et sennepskorn for å få til dette med fjellet? Tror du Han kjeftet på disiplene fordi de ikke hadde tro? Som når de var i den stormen på Genesaretsjøen (Luk 8, 25)?… og at han mente at de hadde mindre tro enn ett sennepskorn… som er veldig lite frø? Eller tror du at han mente at det skal veldig lite tro til for å gjøre store ting – så store som å fjerne et fjell -bare vi velger og tro, og ikke tillater oss å tvile?

Nå måtte jeg virkelig tenke meg om for her var det mange spørsmål på en gang. Jeg tenkte at dersom Jesus ønsket å gjøre narr av disiplene så måtte han ha vært sarkastisk, og jeg hadde ikke opplevd Jesus som sarkastisk i noen annen bibelfortelling jeg hadde lest.

Så jeg sa det som kom ut av munnen min; jeg tror at Jesus bare fortalte disiplene det han hadde hørt fra sin Far, altså Gud. Derfor så tror jeg han alltid sa ting i beste mening. For Gud er jo god ikke sant? Jeg er helt sikker på at Jesus forsøkte å forklare disiplene at de måtte forsøke å tro uten å tvile, fordi det skulle veldig lite tro til for å få store resultater. Hvorfor skulle Jesus kjefte på disiplene? Det var jo hans jobb å lære dem opp i de tre årene de gikk rundt på jorda.

Det skal veldig lite tro til for å få store resultater.

Vi rakk aldri å få fullført diskusjonen, for nå svingte vi inn i Ekornstien 4 der svigers bor. Vi går ut av bilen og kjenner duften av middag på gårdsplassen. Det lukter oksestek, gulrot og rosenkål… Ikke akkurat barnas favoritt, men kjenner jeg svigermor rett så er det noe barnevennlig på gang også.

Underlig dette her, tenkte jeg i det jeg ringte på døren og gikk inn i gangen. Jeg fikk visst mer teologisk nytte av barnas besøk på søndagsskolen idag, enn jeg selv fikk ut av prekenen som ble holdt for oss voksne.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!