Til tider kan vi oppleve et så sterkt behov av hjelp, at vi roper av våre lungers fulle kraft i håp om at noen skal høre oss og komme til vår unnsetning.
Mens noen rop om hjelp kan være både voldsomme og hørbare, kan det andre ganger finnes et sterkt rop i vårt indre som aldri når leppene.
Mennesker kan gå med et rop om hjelp på innsiden i årrekker, uten at de får den hjelpen de behøver. Ulike omstendigheter både i og utenfor dem selv gjør at de ikke uttaler sitt behov for hjelp. Det kan være de trenger hjelp i situasjoner som de selv forbinder med skam, og dette kan gjøre at de velger å holde ropet om hjelp innestengt. Det kan være tanken på at en ikke vil være en byrde for andre.
Oss selv nok
I vårt samfunn er det en svært utbredt tanke å være seg selv nok. Vi vil ikke forstyrre noen med våre vanskeligheter. «Alle har nok med seg selv».
Vi møter hverandre, hilser og spør hvordan det går, men det ville nok være svært overraskende om noen på dette spørsmålet svarte: «Vet du; jeg har det rett og slett forferdelig. Jeg kjenner meg så tynget at jeg ikke vet om jeg klarer det stort lenger. Jeg er redd for at jeg bryter sammen».
Svært få snakker slik i møte med andre. Man velger kanskje heller å oppsøke en spesialist, en profesjonell, utdannet fagperson som kan stå en bi i en kritisk livsfase. Men også her er nok terskelen høy for mange. Man forsøker å klare seg uten hjelp.
Medvandring
Hvordan ønsker vår Gud at disse tingene skal fungere? Hva sier Guds Ord om dette? Hvordan vil Jesus at vi mennesker skal leve i samhandling med hverandre? Disse spørsmålene er det viktig å finne svar på. Vi trenger å endre våre adferdsmønstre slik at de kommer i linje med Guds tankemåte. Den standarden vi ser i Bibelen er den beste, og derfor må vi i alle ting søke at denne standarden får prege oss, i små og store ting i livet.
Vi trenger å endre våre adferdsmønstre slik at de kommer i linje med Guds tankemåte.
La oss derfor se hva Guds Ord sier om hvordan vi skal oppføre oss i situasjoner der vi selv kommer opp i vanskeligheter og møter på utfordrende situasjoner der vi opplever at vi er i behov av hjelp. Situasjoner det kjennes for stort å gå løs på selv. Situasjoner som er overveldende. Situasjoner der vi trenger et medmenneske. Vi trenger noen å snakke med. Vi trenger en medvandrer. Vi trenger noen andres øyne til å hjelpe oss å se løsninger og muligheter, og bringe nytt lys over situasjonen. Vi trenger noen annens støtte og innsikt.
Erkjenne behov
For det første: Vi er nødt til å møte oss selv og erkjenne at vi trenger hjelp. Mange har vært i situasjoner der vi ser tydelige tegn på at et dyrebart medmenneske trenger hjelp, og vi forsøker å tre støttende til. Vi tilbyr kanskje også vår hjelp, men vedkommende «trenger ikke vår hjelp i det hele tatt. Vi har tatt fullstendig feil. Alt går fint. Alt går på skinner». Dette er det springende punkt. For en person som ikke selv vil ha hjelp, vil vi heller ikke kunne hjelpe.
Hjelperen
I en slik situasjon må vi søke Guds visdom, og gå på våre knær og be Gud om å bringe Den hellige ånd inn i situasjonen. Her er vi rett inne i et av de mest forunderlige og vidunderlige forhold i kristenlivet. Den hellige ånd er gitt oss som hjelper. Den hellige ånd er forløst over våre liv gjennom det fullbrakte forsoningsverket.
Den hellige ånd var med Jesus da han vandret her på jorden: «Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den hellige ånd og kraft. Han gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av satan», sier Apg 10, 38. Den hellige ånd omtales som «Parakletos», (det greske ordet som er brukt i grunnteksten for å beskrive Den hellige ånd som vår hjelper).
Den hellige ånd er forløst over våre liv gjennom det fullbrakte forsoningsverket.
Dette ordet rommer mye: Han er vår hjelper, vår trøster og vår advokat. Han er den som «setter mot i soldaten». Han tar tak sammen med oss, og løfter byrdene av våre liv. Han er Talsmannen. Han tar av alt det som er Guds og gir det til oss. Han underviser oss i Guds Ord. Han gir oss åpenbaringslys. Halleluja for Den hellige ånd! Jesus sa: «Det er til gagn for dere at jeg går bort, for når jeg går bort skal jeg sende Den hellige ånd til dere».
Altomfattende
Det er virkelig til gagn for oss at Den hellige ånd er gitt oss. Han er med oss hele tiden, alle tider, alle dager. Han styrker oss og setter mot i oss. Han leder oss og velsigner oss med Guds nærvær. Han hjelper menighetene å vokse! Han fyller våre liv med glede og fred. Han hjelper oss i vår tjeneste med å vitne om Jesus til «høy og lav». Hans tjeneste er ubeskrivelig, altomfattende og vidunderlig. Han er som en ild, og Han er som vann, Han er som en stille susen.
Han er nådens og bønnens Ånd som hjelper oss i vårt bønneliv innfor Faderen. Han er der når vi legger alle ting framfor Gud i bønn, og når vi holder gudstjeneste og beundrer, lovpriser og tilber den levende Gud. Han fyller vårt hjerte med et kjærlighetsspråk der vi kan uttrykke vårt innerste for Gud uavhengig av kapasiteten i vår forstand. Takk Gud for Den hellige ånd!
Bær hverandres byrder
Alt begynner med å finne hjelp hos den levende Gud. Bøye vårt hjerte innfor ham, og erkjenne den hjelp vi behøver. Men det slutter ikke der. Vår Far ønsker at vi skal gå noen mil med hverandre. Han har gitt oss menigheten der vi alle er ett og står sammen i Kristus Jesus.
Guds familie, der brødre og søstre finner hjem. Her oppfordres vi til å bære hverandres byrder. Og slik oppfyller vi Kristi lov. Hva er Kristi lov? Kristi lov er kjærlighetens lov. «Dere skal elske hverandre, slik som jeg har elsket dere». Han har gitt oss et eksempel som vi skal følge i alle livets forhold.
Be om hjelp når du trenger det
Vi er kalt til å uttrykke denne kjærligheten på en praktisk måte; bære hverandres byrder. Dette kan få mange ulike praktiske utslag. Herren vil at vi skal være sensitive overfor hverandres liv og situasjoner, men Han vil også lære oss og be om hjelp.
Denne undervisningen handler om å be om hjelp, og den handler om at vi har med en Gud og Far å gjøre som vil at alle mennesker skal få den hjelpen de behøver.
En har sagt; «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen». Ser du noen som er i behov av hjelp, men som ikke uttrykker det? Våg å gå inn i situasjonen og være et medmenneske. Hjelperen hjelper også den som tilbyr seg å hjelpe.
Dersom du selv er i behov av hjelp, og leser dette, så vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med en av dine nærmeste, eller søke hjelp i den menigheten eller kirken du går i. Det er ikke et nederlag å be om hjelp!
