I Jesu tjeneste var helbredelser av syke mennesker en naturlig del. Samtidig er mennesker underlagt jordens forgjengelighet.
I misjonsbefalingen i avslutningen av Markus evangelium står det slik: «Og disse mirakuløse tegnene skal følge dem som tror: De skal drive ut demoner i Mitt navn … Og når de legger hendene sine på syke mennesker skal de bli friske. Så gikk de ut og forkynte overalt. Det var helt åpenbart at Herren arbeidet sammen med dem, for overnaturlige tegn fulgte når Guds Ord ble forkynt.» (Hverdagsbibelen)
Når sykdom rammer er det naturlig å be om forbønn. Dette er en gammel og vel prøvd vei. Og Jesus er oss alltid nær.
Vi vet at synd, sykdom og død kom inn i verden gjennom syndefallet. Vår jord ble fra Adam og Evas dager underlagt forgjengelighet.
Livets realiteter
Som mennesker opplever vi gleder og sorger, oppturer og nedturer. Livets realiteter møter oss alle, fordi vi er mennesker underlagt jordens forgjengelighet.
Jeg tror på helbredelse i Jesu navn og ber for syke der det er naturlig. Det er inspirerende og trostyrkende når Gud griper inn med helbredelse. Og så vet vi at alle blir ikke helbredet. Det må vi også leve med.
Vii vet at alle blir ikke helbredet. Det må vi også leve med.
Livet er kort
Livet her på jord er en kort gjennomreise. Én dag skal sykdom og død være borte. Da er vi er framme og hjemme!
Denne uken skulle egentlig Ole Kristian Iglebæk skrevet andaktene i avisen Lister24. Men han døde 26. august, og jeg har skrevet andaktene denne uken i hans sted. Du verden hvor jeg savner han.
Vi ba om helbredelse for Ole Kristian mange ganger, men Gud tok han hjem. Fred over hans gode minne.
Sunn praksis
For å sitere et av mine forbilder, Aril Edvardsen: «La oss begrave de døde med verdighet – og samtidig forkynne helbredelse i Jesu navn!» Det er en sunn praksis.
Bønn: «Takk at du tok på deg min synd og mine sykdommer på korset. Ved dine sår har jeg legedom. Velsign og møt de syke i dag. Gi styrke for hver dag. Amen.»
