Kan Guds Ord øve en slik innflytelse på vårt liv, at det påvirker alle livets områder?
Betrakter en ulike menneskers liv, kan en undres over hvordan noen ser ut til å ha et fast og stødig gudsliv, mens andre synes å leve livet på en turbulent berg- og dalbane.
Dette er selvsagt satt på spissen, det er mange ulike forhold som påvirker vårt liv, men kan det være at vi finner noe av forklaringen til måten vi lever våre liv på i lignelsen om såmannen? Kan Guds Ord øve en slik innflytelse på vårt liv, at det påvirker alle livets områder?
«Se, en såmann gikk ut for å så. Og da han sådde falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp. Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord. Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord, og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll og noe tretti foll» (Matteus 13, 3-8).
Såtid og høsttid
Når Jesus deler den berømte lignelsen om såmannen, bruker han bilder som står seg til alle tider. Det livsavgjørende forholdet mellom såkornet og jordsmonnet det faller i, forstår vi godt. Såkornet kan være av ypperste kvalitet, men faller det ikke i jordsmonn med de rette forutsetninger for vekst hjelper det lite.
Mange av oss har ikke vokst opp på en gård der såtid og høsttid har vært en del av de gjentagende rutinene i et årshjul, men de aller fleste har nok sett synet av bugnende kornåkre i høsttid, eller tilsåing av nypløyde åkre i såtid.
Har vi fulgt riktig godt med har vi nok også kunnet se hvordan fuglene kommer flaksende når såkornet strøs ut for å ta det før det faller i jorden. Vi forstår også godt at både skrinn jord, steingrunn og torner er dårlig grobunn for såkorn.
Lignelsen om såmannen
Lignelsen om såmannen finner vi i tre av Bibelens fire evangelier, i Matteus, (IDA: Fotnote: Matteus kapittel 13) Markus, (IDA: Fotnote: Markus kapittel 4) og Lukas. (IDA: Fotnote: Lukas kapittel 8) Vi henter teksten fra Matteus, der Jesus forklarer lignelsen for disiplene, og tar med deler fra de andre evangeliene i parentes der de utfyller Matteus-teksten:
«Så hør da dere lignelsen om såmannen. (Såmannen sår ordet.) (Såkornet er Guds ord.) Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet (for at de ikke skal tro og bli frelst). Dette er den som ble sådd ved veien.
Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra (i prøvelsens stund faller de fra).
Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens (verdens) bekymring og rikdommens bedrag (og lyst til andre ting) (livets lyst) kveler ordet, så det blir uten frukt. Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det (tar imot det) (tar vare på det i et vakkert og godt hjerte). Han bærer frukt, (i utholdenhet) og én gir hundre foll, én seksti foll, én tretti foll.»
Vi høster det vi sår
Jesus begynner lignelsen med å si at en såmann gikk ut for å så. Dette er forutsetningen for alt det andre som følger i lignelsen. Skal vi høste, må det først sås! Prinsippet om å så og høste kjenner vi godt, men hender det ikke allikevel at vi forventer en høst, men har glemt å så? Dette grunnleggende prinsippet må vi forstå aller først.
Såkornet slår ikke feil
Deretter forklarer Jesus at såkornet er Guds Ord. Såkornet er altså fullkomment, rent, levende og høyst spirekraftig. Det er ikke noe feil på såkornet! Det nytter dermed ikke å klage på at det er såkornet som mangler spirekraft om vi skulle synes at Ordet ikke vokser og bærer frukt i vårt liv.
Det er hvilke vekstforhold Ordet får, som er den avgjørende faktoren for å se Ordet produsere frukt. Om vi tar imot det, lar det synke inn, grunner på det og gjør etter det, og ikke bare lar det gå inn det ene øret og ut av det andre, vil Ordet garantert produsere frukt.
De fire jordsmonn
Jesus går deretter nøye inn på å forklare hva som hindrer eller forløser Ordets vekst når det sås i våre liv. Han beskriver fire ulike jordsmonn såkornet faller i, og vi gjør vel i å gi denne lignelsen vår fulle oppmerksomhet.
1) Det første jordsmonnet finner vi ved veien. Der kommer fuglene og tar bort såkornet.
Jesus avslører her hvilken åndelig kamp som pågår om Ordet. Jesus forklarer at fuglene som tar såkornet er et bilde på satan som vil stjele Ordet bort fra våre liv! Klarer han det, vil ikke Ordet få mulighet til å virke i oss og produsere tro.
Når Ordet sås i et menneskes liv, forsøker satan straks å ta dette Ordet vekk fra menneskenes hjerte slik at det ikke skal komme til tro å bli frelst! Overfor den som allerede er i troen forsøker han å stjele det, så det heller ikke her skal få mulighet til å produsere frukt.
Der Ordet har fremgang og får makt, går Guds rike frem. Derfor vil satan ta bort Ordet.
Der Ordet har fremgang og får makt, går Guds rike frem. Derfor vil satan ta bort Ordet. Dette har han holdt på med siden tidenes morgen. Gjennom slangen talte han til Eva og sa: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» Og slik har det fortsatt.
Satan bruker all slags list og ulike metoder for å stjele Ordet straks vi hører det. Derfor er lignelsen og dens forklaring uhyre viktig for oss å forstå. Om vi gjør det, vil vi våke over Ordet som er plantet i oss, og ikke gi tyven adgang. Om vi er bestemt på å ta imot Ordet, og holder fast på det, vil ikke fienden kunne røve det fra oss.
2) Det neste er steingrunn, der jorden er skrinn og såkornet spirer, men fordi det ikke har rotfeste visner det bort, og bærer ingen frukt.
Her beskriver Jesus den som straks tar imot Ordet med stor glede. Alt ser tilsynelatende bra ut. Men det holder bare for en tid. Den raske veksten skjer i det ytre, er overfladisk og har ingen rot. I møte med trengsel, motstand og forfølgelse for Ordets skyld viker dette mennesket unna og faller fra.
Det er av stor betydning at vi forstår det Jesus deler her. Tar vi imot Ordet, vil vi også møte trengsel og forfølgelse for Ordet skyld. Når disse prøvelsene kommer gjelder det å holde ut, og holde fast, og ikke la noen form for motstand og press føre til at vi gir slipp på Ordet. Jesus sa: «Salige er de som ikke tar anstøt av meg».
Den som følger Jesus vil oppleve motstand og fristes til å ta anstøt. Guds Ord sier at vi ikke har møtt noen fristelse vi ikke kan tåle. Jesus er med oss i prøvelsens time, og ber for oss at vår tro ikke skal svikte.
Trengsel taler om det trykk og press en etterfølger av Jesus blir utsatt for. Forfølgelse forteller om lidelser den troende vil møte på grunn av Ordet. Hvor viktig at vi får tak i det Jesus forklarer oss om steingrunnen, slik at vi ikke blir overrasket når disse tingene skjer, men tvert imot forstår at det hører disippellivet til, prøver dets ekthet, og at dette vil møte enhver som vil følge Jesus.
3) Deretter forteller Jesus om det som falt blant torner. Der vokser både såkornet og tornene opp, men tornene kveler såkornet, og det bærer ikke frukt.
Her beskrives enda flere forhold som hindrer Ordet i å vokse i et menneskes liv. Her er det ikke slik at Ordet straks røves vekk, eller at motstand og forfølgelse skaper frafall. Her beskrives en tilstand der mennesket vandrer fram, og tar imot Ordet, men Ordet får ingen mulighet til å vokse, rett og slett fordi det kveles av alt det andre som også får rom i livet.
Dette mennesket er fylt av bekymringer for alt det som livet her og nå dreier seg om. Bekymringene gir et splittet, rastløst sinn der tankene farer hit og dit, og Ordet får ikke feste. Vi blir distrahert og mister fokus.
Bekymring produserer det motsatte av fred, ro og harmoni. Jesus underviser om at vi ikke skal bekymre oss for noe, men legge alt frem for Gud i bønn. Han vet at bekymring kveler Ordet, slik at det ikke bærer frukt.
Tornene representerer også rikdommens bedrag. Rikdom har en forførende, bedragersk makt. Setter vi vår lit til den usikre rikdommen, i stedet for til Gud, blir vi et lett bytte for rikdommens bedrag.
Tenk bare på hvordan rikdom kan få oss mennesker til å opptre på én måte overfor de som har den, og på en helt annen måte overfor de som ikke har den.
Avslører vi ikke den forførende rikdommens bedrag, vil vi ha feil prioriteringer og strebe mot feil mål. Det som virkelig er viktig skyves til side. Ordet kveles og blir uten frukt.
Lysten på alle andre ting er også torner som kveler Ordet. Hvilke ting som representerer «livets lyst» som drar oss vekk fra Ordet, er ulikt for hver enkelt av oss. Om vi skulle beskrive noe vi virkelig ønsker oss, hva ville det være?
Om vi bruker tid på alt annet enn Ordet, så kan vi ikke samtidig undre oss over at våre liv ikke bærer den frukten vi ønsker oss. Vi må rydde vekk tornekrattet som suger kraften ut av jorden, og gi Ordet rom og mulighet til å produsere frukt i vårt liv.
4) Til sist beskrives den gode jord. Der vokser såkornet godt og bærer tre ulike grader av frukt, 30 fold, 60 fold og 100 fold.
Endelig kommer beskrivelsen av den gode jord. Ingen av de andre jordsmonn bærer frukt, det er bare dette fjerde og siste jordsmonnet som gjør det. Her beskrives et menneske som hører Ordet, som tar imot det og som bevarer det i et vakkert og godt hjerte. Dette mennesket bærer frukt i utholdenhet. Det rastløse jaget etter andre ting er borte. Dette mennesket har falt til ro, det kastes ikke lenger hit og dit av livets bekymringer.
Livet er ikke en berg- og dalbane av lunefulle følelsessvingninger, og rikdommens bedrag driver en ikke fra skanse til skanse. Dette menneskets hjerte er rolig, fylt av liv og fred, det stoler på Gud, og rokkes ikke, verken av forfølgelse eller forakt, motstand eller prøvelser. Dette mennesket bevarer sitt hjerte fremfor alt det bevarer. Her får Ordet rom til å vokse og bære frukt, tretti fold, seksti fold og hundre fold.
Dette menneskets hjerte er rolig, fylt av liv og fred, det stoler på Gud, og rokkes ikke, verken av forfølgelse eller forakt, motstand eller prøvelser.
Arbeid med lignelsen
Jesus ville at disiplene skulle forstå lignelsen om såmannen. Forsto de den, ville de også få innsikt i andre forhold i Guds rike. Vi må derfor stadig la denne lignelsen få tale inn i våre liv.
Mange av oss kjenner den jo godt fra før, men den er alltid tidsaktuell, og har alltid nytt lys å gi. Den gir forståelse for kampen om Ordet i våre liv, setter i gang prosesser og tar oss inn i betraktinger som kan føre fram livsviktige, avgjørende bestemmelser.
Den som bestemmer seg for å arbeide med sitt eget hjertes jordsmonn, går grundig til verks og bruker tid både på «å pløye, rydde stein og få vekk torner», og like godt som bonden vet at ingenting av dette er bortkastet tid, vil den som tar lignelsen på alvor, få se hvor levende og spirekraftig Guds Ord er når det bare får falle i god jord.
Denne artikkelen ble først publisert i JK magasinet.
