Det er fort gjort å lande på strategien om å bare kjøre på med barnebibler og lovsanger som nybakte foreldre, og man kan føle at barnas tro og oppvekst kun hviler på ens egen innsats. Men hva gjør man når den innsatsen ikke strekker til?
Å være foreldre er en velsignelse og en gave fra Gud (Sal 127,3-4). Selv om vi noen ganger, spesielt gjennom sosiale medier, kan få inntrykk av det motsatte, nemlig at barn er en byrde.
En byrde eller en velsignelse?
Det skal ikke så mange minutter med «scrolling» til før man har fått servert flere grunner til å tenke at barn er en byrde. Det finnes blant annet uendelig med «reels» og «memes» som reflekterer det noen ganger kaotiske og utfordrende livet som foreldre. Men uansett hvor mange pensjonspoeng du mister pga. ulønnet permisjon, uansett hvor mange mentale «breakdowns» de skulle ha på butikken eller om du ikke har fått gått på do alene på to år, så er barn en enorm velsignelse.
Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn. (Sal 127,3-4)
Allerede i Første Moseboks første kapittel kaller Gud menneskene til å være fruktbare og bli mange. For deg som har barn så er det å elske, ta deg av, oppdra dem og lære dem å kjenne Gud noe av det viktigste Gud har kalt deg til.
Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. (1 Mos 1,28)
Jeg husker godt følelsen av å sitte med mitt første og helt nyfødte barn i armene. Jeg kunne ikke begripe at Gud hadde betrodd meg å ta meg av dette barnet uten noe krav om kursing i hvordan man tar seg av sånne små.
Et oppriktig ønske
En ting var jeg sikker på: Jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å lære mine barn å kjenne Gud. Jeg skulle be og lovsynge med dem, anskaffe alle de beste kristne barnebøkene, lære de å kjenne Guds ord og passe på at de fikk høre evangeliet fra en tidlig alder.
Jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å lære mine barn å kjenne Gud.
Lær den unge den vegen han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. (Ord 22,6)
At toåringen min fem minutter tidligere sang «Jesus har kjøpt meg og allting er vel, tenk for et under han frelste min sjel», hjalp meg lite når samme toåringen hylgriner i bilen. Bare fordi jeg tok hånden min mellom vår bildør og naboen sin bil da hun skulle gå inn i bilen.
Det var faktisk overraskende viktig for den lille gullungen vår at den bildøren var helt borti lakken til den splitter nye bilen til naboen. Jeg ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre for å roe henne ned. Jeg ville veldig gjerne ha en fin avslutning på morgenen før levering i barnehagen, men vi var sent ute og det jeg sa eller gjorde fungerte dårlig.
Dette er bare en liten og kanskje litt banal historie fra en liten toåring og en relativt ny mamma sitt liv, men den representerer likevel en situasjon man som foreldre gjerne vil befinne seg i mange ganger både når barna er små og store. Situasjonene der man føler seg litt hjelpeløs, der man ikke forstår seg på alt eller vet hvordan man skal finne løsninger. Der man ikke klarer å se verken barnets perspektiv eller behov og dermed heller ikke hvordan man skal tilnærme seg dem på best mulig måte.
En ny måte å tenke på
«Snakk mer med Gud om barna dine enn du snakker med barna dine om Gud». Disse ordene kom fra en en klok familieterapeut på en temakveld i den kristne barnehagen til vår eldste datter. Temaet for kvelden var «Hvordan gi kristne verdier til barna dine».
Den setningen gav meg en ny måte å tenke på. Jeg ba stadig for barna mine og å be til Gud og snakke med Gud er jo praktisk talt det samme. Men å bruke ordene «snakke med Gud om dem» gav meg et nytt perspektiv. Gud er skaperen av våre barn, han kjenner dem fullt ut og vet alltid hva de trenger.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og ved dypt i jorden. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet. (Sal 139,13-16)
Når jeg ba for barna mine pleide jeg for eksempel å be om at han skulle beskytte dem, at de skulle få personlige erfaringer med ham fra ung alder, at de skulle føle seg trygg i barnehagen og at de skulle vokse opp å bli stødige i troen.
Gud er skaperen av våre barn, han kjenner dem fullt ut og vet alltid hva de trenger.
Det er fint å be på denne måten, men ved å tenke at jeg skal «snakke med Gud om dem» skapes en større forventning i meg til dialog med Gud. At jeg ikke bare skal be han om en liste med ønsker eller drømmer for mine barn, men at jeg ser på meg selv som et verktøy for å se de drømmene komme i oppfyllelse. Og at Gud, som kjenner våre barn bedre enn vi kjenner dem, ville tale til meg og gi meg det jeg trenger i rette tid:
«Gud, hva trenger mitt barn i dag? Hvordan kan jeg skape trygghet for barna mine? Gud gi meg kreativiteten til å formidle denne historien på en måte som gir barnet mitt åpenbaring fra deg».
Tro på Gud som veileder for foreldre
Kanskje får du ikke med tenåringen din til å gå på skolen, eller ungdommen din i menigheten. Kanskje er du alene som forelder og er usikker på hvordan du skal klare å fylle rollen som både mor og far eller kanskje du har en fireåring som bare er i en fase du ikke begriper deg på. Da er dette ordet til deg:
Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. (Jak 1,5)
Vi står dermed ikke uten hjelp, veiledning eller visdom. Til alle foreldre, både til små og store barn, dere er rikt velsignet, kalt og utrustet! Søk visdom, veiledning og hjelp hos han som kjenner dem fullt ut!
Til alle foreldre, både til små og store barn, dere er rikt velsignet, kalt og utrustet!
Så er det ingen motsetning at det er svært nyttig å søke kunnskap og profesjonell veiledning fra fagfolk. Men mitt ønske er å gi deg en påminner om at når du står der, midt i hverdagslige situasjoner og du ikke har en familieterapeut eller pedagog å dra opp fra baklommen, så snakk med Gud om barna dine og tro at han vil gi deg det du trenger når du trenger det.
Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd. (Jes 41,10)
(Teksten ble først publisert på Sennep.net og er hentet med tillatelse)
