Du leser:
Pappa-effekten: Hvor viktig er far?

Pappa-effekten: Hvor viktig er far?

Avatar photo

Har det egentlig noe å si hvis et barn har en tilstedeværende far i sin oppvekst? Eller kan en pappa like så godt fjernes fra et barns oppvekst, eller byttes ut, uten at det har noe å si? 

Hvordan vi svarer på slike spørsmål er viktige både for hvordan vi organiserer samfunnet vårt, men også for hvordan vi forstår våre roller, og relaterer til hverandre. Hvis man tenker at det ikke er viktig med en pappa i livet, gjør det noe med fedres selvforståelse. Det gjør også noe med mødre, som da ikke vil tenke at det er viktig at fedre bruker tid med barna. 

Så hvordan skal vi forstå det å være en pappa? Har forskning og sunn fornuft noe å si oss her?

Flere vokser opp uten pappa

Det kan være ulike grunner til at barn i dag vokser opp uten far:

  • Foreldrene skilles og barna blir mest hos mor. I noen tilfeller kan fedre miste helt retten til tid med barna. Dette kan være fordi faren blir ansett som for farlig eller ustabil for barna, men det kan også skje selv når far fungerer og er en god far for barn(a). 

Sterke konflikter mellom mor og far kan ende opp i domstolen, og i Norge ender som regel mor opp med barna, mens far ikke får samvær, eller bare begrenset samvær. Hele 85 % av alle aleneforeldre er mødre, bare 15 % er fedre.

  • Barn blir unnfanget ved assistert befruktning, for eksempel sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogati. I slike tilfeller legger man opp til at barnet skal vokse opp uten sin biologiske far eller mor. 

En enslig kvinne eller et lesbisk par har for eksempel etter norsk lov rett til assistert befruktning med sæd fra en donor som vil være ukjent for barnet inntil det fyller 15 år. 

Hvis de velger å få barn med anonym donor i Danmark, vil barnet aldri ha mulighet til å få vite hvem som er hans eller hennes virkelige far.

  • Far er der formelt, men ikke reelt. Fraværende fedre er et stort problem. Selv om far kan stå registrert på samme adresse som mor og barna, kan en del fedre i praksis være veldig mye borte. 

Enten er han borte fysisk fordi jobb og/eller hobbyer og reiser tar det meste av tiden. Eller så er han åndsfraværende, mens han fysisk er tilstede. I begge tilfeller vil barna oppleve at far knapt er der.

Er det egentlig så viktig å vokse opp med sin egen far? Har du som far en viktig rolle å spille, eller kan du like gjerne erstattes av en annen voksenperson? Kan du eventuelt kuttes helt ut og barnet ditt like gjerne bare oppdras av mor? I denne artikkelen vil du få kjennskap til sjokkerende forskning. Dette er statistikk som det for mange blir vanskelig å tro på, fordi det bryter så sterkt med hva mange tenker, og hvordan samfunnet er organisert. 

Fem grunner til at far er viktig

  • Barn som vokser opp med far har det bedre psykisk, atferdsmessig og sosialt

I dag bruker Norge store summer på unge som har psykiske og sosiale problemer. Som lærer har jeg også gjennom årene erfart det forskningen bekrefter: Mange av dem som har psykiske, atferds- eller sosiale problemer befinner seg i ustabile familier, der de som regel mangler en god og tilstedeværende far. 

Det kan selvfølgelig være flere andre grunner til at unge har det vanskelig, men det er helt klart at ustabile famiiler ofte er en viktig faktor. 

Tenk hvor mye som kunne vært spart hvis vi hadde fokusert mer på å forebygge samlivsbrudd og heller bygge opp familiene! Vi hadde spart mennesker for unødvendige smerter og konflikter, vi hadde spart samfunnet for store atferdsproblemer og psykiske lidelser. Og samfunnet hadde spart mye penger.

Den vanligste måten å miste kontakten med faren sin på, er at foreldrene skiller seg. Det som åpenbart er best for samfunnet er å redusere antall skilsmisser. Ved å fokusere på forebygging og hvordan ektepar kan ha det godt sammen, vil både voksne og barn kunne få det bedre. 

Forskning på barn etter skilsmisser forteller oss mye om viktigheten av en tilstedeværende far, enten mor og far er skilt eller holder sammen. I Sverige startet man opp en større studie, det såkalte Elvis-prosjektet, som skulle studere hvordan barn kunne ha det best etter skilsmisser. De fant ut at hvis barna fikk beholde kontakten med begge foreldrene hadde de blant annet:

  • Bedre emosjonelt og atferdsmessig tilpasset
  • Bedre selvfølelse, mindre depresjon og stress
  • Barn som vokser opp med far gjør det bedre på skolen

Får det bedre på skolen

Ifølge forfatteren av boken, The Boy Crisis, Warren Farrel, viser forskning også at gutter som mister kontakten med faren sin gjør det dårligere i lesing og skriving, men også matematikk og vitenskap. Lignende funn gjelder også for jenter.

Det kan være forskjellige grunner til at det å ha en tilstedeværende far i livet kan gi bedre resultater på skolen, men tryggheten en far kan skape, er trolig én viktig grunn. 

  • Døtre får det bedre når de vokser opp med sin biologiske far

Ett overraskende biologisk faktum er at døtre som vokser opp uten sin biologiske far, starter å menstruere ett år tidligere enn de som lever med sin biologiske far. Prematur utvikling øker sjansen for mye negativt for jenter, som for eksempel psykiske lidelser, rusmisbruk og en rekke krefttyper.

Vokser en jente opp uten en far, er også sannsynligheten større for at hun starter å ha sex tidligere. Tidligere sex øker også sjansen for tidlig, uønsket graviditet, i tillegg til kjønnssykdommer.

  • Barn lever lenger hvis de vokser opp med far

Nyere forskning har vist hvordan mangelen på en far påvirker barn helt ned på cellenivå! Vi har alle noe som kalles telomerer i våre gener. Når telomerene blir for korte, kan genene skades eller cellen dø. 

Mindre sjanse for overgrep

Forskere tror at korte telomerer vitner om skadelig stress, som kan redusere menneskers levetid. Å vokse opp uten en far kan altså øke stressnivået, slik at man lever kortere. Både døtres og sønners telomerer blir forkortet hvis far er borte, men gutters telomerer forkortes 40 prosent mer enn døtres.

  • Barn som vokser opp med far, har mye mindre sjanse for å oppleve overgrep

Det er en trist realitet at enkelte barn opplever seksuelle overgrep. Ønsker du å redusere sjansen for at dette skjer for et barn? La barnet få vokse opp med sin biologiske mor og far. Sosiolog og en av de fremste ekspertene i verden på familier, Brad Wilcox, sier:

«Et av de farligste stedene for et barn i Amerika er i et hjem som inkluderer en ikke-biologisk mannlig kjæreste (til mor) – spesielt når denne kjæresten skal ta ansvar for barnet.»

Hvis mor lever med en mann som ikke er barnets far, er sannsynligheten mye større for at denne mannen er voldelig mot barnet. Én studie viste at barn som bor med en annen far, har dobbel så stor sjanse for å rapportere om dårlig behandling. En annen studie fra 2002 viste at sjansen for overgrep ble åttedoblet med en annen ikke-relatert voksen til stede i hjemmet.

Selv om det heldigvis skjer veldig sjeldent, kan det at mor lever sammen med en annen enn barnas biologiske far, være dødelig. En studie som pågikk mellom 1974 og 1990 viste at barn som levde med en stefar, hadde 120 ganger større sjanse for å bli slått til døde enn barn som vokste opp med sin biologiske far.

Mindre tilknytning til barnet

Hvorfor er det slik at hvis mor lever sammen med en annen mann enn barnets biologiske far, så øker sjansen for overgrep drastisk? De fleste i slike tilfeller er heldigvis ikke overgripere, men overgrep i slike tilfeller kan blant annet forklares ved at mannen ofte ikke kjenner på tilknytning til barnet, og at mannen føler at barnet står i veien for mannens relasjon til moren. 

Ofte kjenner også barna på manglende tilknytning til sin stefar eller stemor. I en studie rundt stefamilier kom det frem at omtrent halvparten av barna ikke erkjente stefaren eller stemoren som et legitimt familiemedlem. Dette gjaldt selv også hvis stefaren eller stemoren giftet seg med barnas biologiske forelder.

Også det å vokse opp med bare mor øker sannsynligheten for å oppleve vold. Statistisk Sentralbyrå uttaler,

“Enslige kvinnelige forsørgere er spesielt utsatt, og familievold utgjør en større andel av volden for disse enn for andre voldsofre.”

Barn trenger sin egen mor og far

I dag vil noen si at det er helt fint at familier kommer i alle slags former. “Alt funker, så lenge barn vokser opp med noen voksne som bryr seg. Mor og medmor, far og medfar, alenemor eller alenefar: Det har ikke noe å si hvordan vi bevisst lager familien.” 

Slike påstander har ikke støtte i norsk og internasjonal forskning og er derfor ikke holdbare.

Et forskningssenter kalt Child Trends uttaler: «Det er ikke bare tilstedeværelsen av to foreldre, men tilstedeværelsen av to biologiske foreldre som ser ut til å støtte barns utvikling.»

Child Trends er ikke en konservativ eller kristen organisasjon. Likevel erkjenner de viktigheten av at barn har sine to biologiske foreldre, fordi forskningen er så tydelig. Dette blir bekreftet av sosiologi-professor Sara McLanahan fra Princeton University, som sier:

«Hvis vi skulle designet et system som sikret at barnas grunnleggende behov ble møtt ville vi trolig kommet opp med to foreldre som et familie-ideal. Et slikt design ville i teorien ikke bare sikre at barn hadde tilgang til to voksnes tid og penger, det ville også gitt et system som promoterte kvalitet i foreldreskapet. 

Det faktum at begge de voksne har en biologisk forbindelse med barnet, vil øke sjansen for at foreldrene vil identifisere seg med barnet og være villige til å ofre seg for barnet, og ville redusert sannsynligheten for at noen av foreldrene ville forgrepet seg på barnet.»

Les også

Gjør det bedre med to biologiske foreldre

Forskere ved Brookings Institute og Princeton University sier: «De fleste forskere er nå enige om at barn som blir oppdratt av to biologiske foreldre i et stabilt ekteskap gjør det bedre enn barn i andre familieformer på en rekke områder.»

Denne forskningen bryter med hva mange ønsker skal være sant. Mange vil at alle familieformer skal være like gode, slik at homofile, lesbiske og enslige kan få seg barn gjennom bioteknologi, eller for at det skal være fritt frem å finne seg en ny partner hvis relasjonen med den man fikk barn med, ble utfordrende. Kort sagt ønsker voksne at deres ønsker skal være det viktigste, og man ønsker ikke å se at ens egne ønsker da går på bekostning av barnas behov. 

I spesielle tilfeller, som ved død eller alvorlig sykdom, kan barn miste muligheten til å leve nært med begge sine biologiske foreldre. Det kan man ikke gjøre noe med. Det vi kan gjøre noe med, er derimot hvordan vi bevisst organiserer oss i familier, og hvordan vi forsøker å la mors og fars relasjon til hverandre få være permanent.

Alle taper når barn mister kontakten med far

En av de som har skrevet mest om maskulinitet og guttekrisen i dagens samfunn, er den nevnte Warren Farrell. Han er forfatter av boken The Boy Crisis: Why Our Boys Are Struggling And What We Can Do About It. I samtale med psykiater Dag Furuholmen sa han for noen år siden:

«Når barn mister kontakten med far, er det tre personer som blir taperne. Mødre taper fordi de føler seg overveldet av alt arbeidet det innebærer å være alenemor. Fedrene taper fordi de føler seg utestengt og verdiløse. Og barna taper på mer enn 50 forskjellige konkrete områder.»

Dette er ikke en «menn mot kvinner»-artikkel. Det er ikke kjønnskamp. Å snakke opp farsrollen er å kjempe for kvinner, for menn og for barn. Forskningen er ikke til å komme unna: Fedre er viktige! Hva bør være konsekvensene av dette?

Tar vi konsekvensene av forskningen?

Har du lyst til å bli pappa? Så bra, hvis du er gutt og svaret er ja! Hvis du enda ikke er gift, forbered deg på ekteskapet. Dette er den beste måten å organisere samlivet på for menn, kvinner og barn. Forbered deg ved å bli den beste versjonen av deg selv. Da kan du få oppleve gleden ved både ekteskap og å få barn.

Er du pappa? Gratulerer! Du er uerstattelig for barna dine. Vær et forbilde for dem! Det beste for både deg, moren og barna dine er også om du har forpliktet deg overfor deres mor ved å være gift. Ved å forplikte deg, reduserer du sjansen for samlivsbrudd og fravær fra barna dine.

Verdsett menn

Er du kvinne? Enten du er mor eller ikke: Verdsett menn! Verdsett fedre og potensielle fedre. De trenger å bli respektert, sett på som unike og helt nødvendige for samfunnet. Det finnes nok av kvinner som har uttrykt forakt eller hat mot menn, det er på tide å støtte menn slik at menn kan få være menn. 

Mange opplever også sår fordi de har hatt en dårlig eller fraværende far. Menn søker ofte destruktive handlinger og miljø dersom de ikke har hatt en god mannsfigur (og helst farsfigur) i livet sitt, og hvis de føler de får en slags belønning andre steder. 

Belønn dem heller ved å snakke opp det å være en god mann: En mann som beskytter, tar ansvar, gir visdom og som enten blir biologisk eller far i overført betydning (en eksemplarisk mannsfigur) for gutter og jenter. Menn som ser at kvinner ser opp til gode menn, ønsker selv å bli gode menn.

Hvordan bør vi organisere samfunnet?

Samfunnet vårt bør organiseres i lys av forskning, på den måten som er best for både menn og kvinner, unge og barn. Dette betyr blant annet at vi ikke bør legge opp til at barna vokser opp uten sine fedre. 

Samfunnet bør forebygge skilsmisser ved å gi hjelp og råd til eksisterende og kommende ektepar. Når skilsmisser er en realitet og slike saker kommer opp for domstolene, bør disse gjøre sitt ytterste for at både far og mor får mye tid sammen med barna, så lenge begge foreldre fungerer bra sammen med barna.

Bioteknologi som legger opp til at barn kan bestilles på det internasjonale fertilitetsmarkedet og at biologisk far derved forblir ukjent og fraværende for barnet, bør forbys. I tillegg bør lovverket legge opp til å forhindre at voksne kan unngå det norske regelverket ved å bestille barn fra utlandet, slik mange gjør.

Ønsker du å lære mer?

Det er mye mer å si om viktigheten av far. Er du interessert i å lære mer, se for eksempel følgende artikler:

  • Hvordan er biologisk far viktig i barnets liv og oppvekst? av psykiater Dag Furuholmen
  • Ledende forsker: Derfor er pappa like viktig for barna som mamma etter samlivsbrudd

Anbefalte bøker:

  • Them Before Us. Why We Need A Global Children’s Rights Movement, av Katy Faust og Stacy Manning.
  • The Boy Crisis. Why Our Boys Are Struggling, And What to Do About It, av Warren Darrell og John Gray.
  • The Toxic War on Masculinity: How Christianity Reconciles the Sexes, av Nancy pearcey

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!