Ekteskapet kan produsere fantastiske frukter i mange generasjoner. Som foreldre legger vi grunnlaget for å vise hverdagskjærlighet og frihet under ansvar frem til tenåringen skal stå på egne ben. De vil fortsette å være «barna» våre selv om de er voksne.
For noen år siden mottok jeg en overraskelse i posten; en nydelig almanakk designet av vår førstefødte. Hun hadde nylig flyttet til Oslo og savnet en engasjert mamma i livet sitt. Dette er noe av det hun skrev i innholdsfortegnelsen:
«Til min største inspirasjon, motivator og forbilde. Du har gitt meg troen på at jeg klarer meg alene i Oslo, men også et hjem å lengte tilbake til. Takk!»
Sorgprosess
Det er ikke uvanlig at foreldre opplever dyp sorg når barna flytter ut av redet. Kanskje handler det om usunne bindinger som skaper ubalanse når barna drar? Uansett er det rett og riktig at ungdommen løsriver seg for å stå på egne ben. Men hva sitter vi igjen med som foreldre? Har vi bygget livet rundt barna våre og føler oss nakne uten dem? I beste fall koster det tid og krefter å gjenskape balansen.
Jeg trodde jeg ville lide et stort tap da den eldste datteren vår flyttet som nittenåring. Jeg kjente meg stolt over at hun tok gode valg, som å engasjere seg i menighetsliv og studier. Det var ingen sorg, men glede og savn i skjønn forening. Nå begynner vi å få erfaring med denne prosessen.
Har vi bygget livet rundt barna våre og føler oss nakne uten dem?
Trenger en trygg havn
Selv om barna har flyttet hjemmefra, har de behov for å vite at det er plass for dem. En trygg havn er ekstra viktig i den første fasen hvor de skal finne fotfeste i den store verden, selv om de ikke skal ha et permanent opphold.
Dessverre opplever noen hjem at foreldrene går fra hverandre når barna begynner sitt selvstendige liv. I noen tilfeller skyldes det at foreldre har utsatt å jobbe med ekteskapet og tenker at barna tåler et samlivsbrudd bedre når de selv er «voksne». Det er sant at innsikten i hvorfor et samliv kan være vanskelig øker med alderen, men det er også nå de selv skal søke denne stabiliteten i en potensiell ektefelle.
Det er vennskap og ikke romantikk som holder ekteskapet sammen. Kanskje kan et utsatt samlivsbrudd «for barnas skyld» høres ut som en barmhjertighetshandling? I realiteten er det heller mangel på å investere i relasjonen med ektefellen. Venner er livets største skatt, så det å utvikle sterke vennskap med barna, vil hjelpe dem til å bygge gode ekteskap og venner videre i livet.
Det er vennskap og ikke romantikk som holder ekteskapet sammen.
Hva vi har klart å overføre vet vi ikke før de starter sine selvstendige liv. Og det endelige svaret, får vi kanskje ikke før vi ser hva de velger å overføre når de selv blir foreldre? Den mest verdifulle delen av en arv, er den troen foreldrene etterlater seg i sine barns liv. Barnas største skatt er troen på Gud, for denne troen vil bære dem gjennom livet.
Finne fotfeste
Ungdommer er midt i sin søken etter å finne fotfeste i livet. Kanskje er det rart for ungdommen å merke at livet går videre og at det skjer mye på hjemmebane selv om familien minker? Selv har vi fortsatt flere barn som trenger pleie hjemme, og for oss har vi i tillegg hatt tre fosterbarn som har flyttet inn i overgangsfasene hvor noen har flyttet ut. Da vil det være godt å vite at døra alltid står åpen – også for dem.
Som utflytter kan det være rart å komme tilbake til en familie som har forandret struktur og vaner, og plutselig ikke er det rolige fristedet de trenger. Det kan være vanskelig å vite når det er rett tid for familieforøkelse i form av fosterbarn, men selv fikk vi råd om å vente til egne barn var store nok for å unngå sjalusi og konflikter.
Nærhet og avstand
Hemmeligheten til frihet og mestring er å skape passe rom for nærhet og avstand, hvor vi lar barna få leve sine egne liv. Selvstendighet oppnås når de ikke opplever å bli kontrollert. Det er alltid en risiko å gi slipp, men bare da kan relasjonen vokse seg sunn og sterk. Snart oppdager du at de har lært ett og annet av dere.
Parforholdet må bygges sterkt slik at ikke livet mister innhold uten foreldrerollen. Men heldigvis vil barna fortsatt trenge både oppfølging og omsorg etter at de har flyttet ut.
