Da Jesus underviste om rikdommens bedrag, var han ikke fordømmende overfor de som var rike, men han forklarte at bedraget ligger i å stole på penger i stedet for Gud.
Et tema mange studenter savner å lære om er personlige økonomi. Hvordan forvalter vi pengene og ressursene våre best? Mange mangler kunnskap om å skaffe seg økonomisk frihet. Det vi bruker tid og penger på er det som er viktig for oss. Som foreldre har vi en gyllen mulighet til å lære barna våre verdistyring.
Det vi bruker tid og penger på er det som er viktig for oss.
Jeg husker da et av barna våre spurte om vi var rike. Med et smil svarte jeg at så lenge man har noe å gi til andre, kan man kalle seg rik.
Bibelen forteller oss at vi har fått livet, evnene og talentene våre fra Gud. Vi eier dem ikke selv, men skal forvalte dem på en god måte ved å tjene andre.
Egoisme er å bruke penger, tid og ressurser kun på seg selv. Det ligger lett for oss mennesker å være egoistiske. Vi gir lite eller ingenting, inntil vi forstår at vi ikke eier det vi har.
Forvalteransvar
Vi har våre eiendeler midlertidig: Berømmelse er flyktig, penger kommer og går. Når vi får tankene bort fra å eie mest mulig, og heller innser at ingenting er vårt, blir bekymringene borte. Da har vi heller et forvalteransvar som Gud vil hjelpe oss med.
Vi er kalt til å gi det beste vi har til Gud, og dypest sett er det oss selv og alt i våre liv. Jeg har hørt unge si at de først skal leve sine liv og øke i popularitet. Senere vil de kanskje vurdere å gi livet sitt til Gud. Men hvorfor skal vi gi bare «restene» av livet vårt til han?
Historien viser igjen og igjen at vi mennesker har lett for å leve som om det er rikdom som bringer lykke og helse, og med en mentalitet om at vi aldri får nok. Men vi kan ikke forvente lykke fra penger.
Vi avslører hjertets tilstand gjennom holdningen vi har til penger. Denne holdningen vil stadig bli testet. Gjennom Jesu eksempel vet vi at sjenerøsitet er et tegn på storhet. Det er virkelig en glede å få, mens gleden over å gi er enda større.
Himmelsk investering
Jesus sa: «Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt» (Lus 16, 9). Jesus mente ikke at vi skulle kjøpe oss vennskap, men at vi skulle bruke pengene til å skaffe oss venner for evigheten.
Gjennom tienden, gaver og bidrag blir evangeliet forkynt slik at mennesker kan komme til tro og reddes for evigheten. Vi er avhengige av penger, så det å gi er et resultat av at vi har gitt oss selv til Gud. Når vi gir til menigheten er ikke dette et mellomledd mellom Gud og mennesker. Vi gjør en himmelsk investering og gir slipp på kontrollen over hva pengene brukes til.
Det er kun gjennom å investere i noe, at vi virkelig legger hjertet vårt i det. Hengivelsen vår vil nemlig følge fortjenesten. Hvis menigheten ikke gir oss noe, har vi ingen kjærlighet til den. Pliktfølelsen vil ikke holde oss der når motstanden kommer. Derfor har Gud i sin godhet instruert oss i å gi ti prosent av vår inntekt til menigheten. Jesus forteller oss, i Luk 12, 34, at hjertet vårt blir synlig gjennom hva vi verdsetter.
Det er kun gjennom å investere i noe, at vi virkelig legger hjertet vårt i det.
Da mannen min var ti år, lærte han viktigheten av å gi. Han hadde jobbet ekstra i familiebedriften over lenger tid, og fikk utbetalt årslønnen samlet. I denne forbindelsen spurte han foreldrene sine om hva tiende er, og de svarte at det er å gi ti prosent av det man tjener til Gud (altså menigheten).
Velsignelsen ved å gi
Han er så glad for at foreldrene anså han som moden nok til å praktisere dette prinsippet. Takk Gud for at de hadde nok kjærlighet til å fortelle om velsignelsen av å leve et rikt og sjenerøst liv istedenfor et egoistisk, grådig og fattig liv. Det å være rik er å kunne ha noe å gi til andre.
Det som får oss inn i økonomiske problemer er når vi bruker hele lønnen på oss selv. Tilbedelse er å gi det første og beste til Gud ved tiende og hellige gaver. Deretter kan vi sette av det vi vil spare, før vi betaler regninger og til slutt bruker noe på oss selv. Hvor ofte har vi ikke tenkt å spare eller gi til en god sak, men endt opp med å utsette til neste lønning?
Tenk hvis vi tidlig kan lære barna våre å gi av vår overflod! Dette vil gi oss rike erfaringer av Guds forsørgelse i vanskelige tider.
