Alle barn ville unnet foreldrene sine egentid hvis de visste hvor mye de selv får igjen for det. Der foreldre oppriktig viser at de elsker hverandre, investerer de gull i barnas fremtid.
Åtteåringen vår trengte mammatid og beordret meg ned på gulvet sammen med henne. Hun lå på armen min mens vi kikket opp i taket over oss. «Elsker du meg mer enn pappa?» spør hun. «Om jeg elsker deg mer enn jeg elsker pappaen din, ville det ikke være bra for deg», svarer jeg. «Hvorfor det? – da blir det jo mindre kjærlighet til meg!» «La meg forklare», sier jeg. «Når mamma og pappa elsker hverandre og viser det, så er det veldig trygt for barn. Da har vi nemlig overskudd av kjærlighet til barna våre. Dessuten er det sånn barn lærer hvordan kjærlighet ser ut.» «Ah! – skjønner, så når jeg blir stor da leter jeg etter en som pappa?» «Riktig! Han er best!» sier jeg. «I alle fall for deg!» bryter hun ut i en trillende latter.
God investering
Hva mener jeg med å sette ektefellen først? Det er en god investering. Her henter vi nemlig overskudd av omsorg fordi vi har det bra sammen. Alle barn har godt av å få kjærligheten illustrert midt i hverdagskaoset, der de ser hvordan pappa jakter på mammas blikk og at mamma gir sine kjærlige bekreftelser til pappaen deres. Dypest sett er dette den største gaven vi kan gi barna våre, nettopp fordi det gir stabilitet, trygghet, glede og fremtidstro.
I alt strev med spedbarn, trassalder og tenåringsopprør, kan det være vanskelig å få tid til hverandre. Er det riktig å flytte oppmerksomheten fra ektefellen og over til barna etter hvert som de kommer til verden? Her tror jeg det er viktig å finne balansen. Hva har man da igjen når barna har flyttet ut? Om vi fokuserer alle krefter på barna, vil det kunne ha skadevirkninger på forholdet.
Er det riktig å flytte oppmerksomheten fra ektefellen og over til barna etter hvert som de kommer til verden?
Overgangen til foreldrerollen krever at man prioriterer forholdet, selv om det fort kan komme på andre plass. Noen par setter av en fast tid til bare de to, mens andre benytter de små øyeblikkene i hverdagen til å bekrefte, berøre og begeistre hverandre.
Avklart prioritering
Det er ingen fasit på hvordan parforholdet skal blomstre og utvikle seg sterkt midt i familieforøkelsen, men prioriteringen må være avklart. Ektefellen kommer før barna. Og i et kristent ekteskap kommer Gud aller først.
Hele familiestrukturen er bygget på at mamma og pappa elsker hverandre. Ekteskapsinngåelsen er en god ramme for barn. Barn fortjener en så god og stabil fostring som mulig. La oss snakke om noen forutsetninger.
Gudsrelasjonen gjenspeiles i overgivelsen foreldrene har til hverandre i parforholdet. Jo mer vi lærer oss å bli fylt av Gud, desto mer vil vi være i stand til å rette vår kjærlighet utover. Gud har satt mamma og pappa som forvaltere av barns liv.
Et pågående valg
Prioriteringer er ikke enkelt. Stort sett handler livet om tiden vår, og om hvordan vi vil investere den. Selv har jeg kommet til at det er et pågående valg om jeg vil investere, sløse bort eller misbruke tiden min. Hvordan lærer vi barna dette?
I en stor søskenflokk vil det være utfordringer med å gi alle tilstrekkelig kvalitetstid. Sett av alenetid med hvert barn. Hva dere gjør sammen betyr ikke så mye, bare du skrur av mobil og data og gir hundre prosent udelt oppmerksomhet. Da lærer barna hvordan det føles å bli sett, berørt og bekreftet, mens vi fyller opp kjærlighetstanken deres.
Hva dere gjør sammen betyr ikke så mye, bare du skrur av mobil og data og gir hundre prosent udelt oppmerksomhet.
På en annen side kan vi gå all for barna og gi overdreven oppfølging, noe som i stor grad kjennetegner dagens foreldre. Mange forteller at de er utslitt av kjøring til ulike aktiviteter for hvert enkelt barn. Den norske kulturen domineres av forventningen om at barna skal være utstyrt med siste mote og alle «duppedingser» så de ikke faller utenfor vennegjengen. Da er det uhyre viktig å ha en jobb som gir høyest mulig inntekt, noe som medfører at overtid gjerne blir opp-prioritert.
Elsk din neste
Andre igjen kan være oppslukt av tjenesten for Gud, for da gjør vi i alle fall noe superviktig. Jeg håper du ser ironien i dette? Ingenting bør komme foran ektefellen som Gud har betrodd deg. Der er din fremste tjeneste. Vi har fått noen retningslinjer i Skriften: Elsk din neste som deg selv. Sett den andre først. Kjærlighetens natur er å gi til den andre: Hvordan bruker jeg pengene mine og forsaker noe av meg selv, for å gi tid til min elskede? Viser jeg takknemlighet for alt det praktiske? Lever jeg på en måte som gjør at den andre er tilfredsstilt? Hvordan bruker jeg ordene, holdningene og energien min? Føler ektefellen seg kontrollert eller frigjort av meg?
Barn forstår neppe hvor mye det betyr for dem å ha foreldre som viser oppriktig kjærlighet til hverandre. Det er en enorm gave og investering i både deres nåtid og framtid. Gå i gang – be hverandre ut på eventyr.
