Be om visdom til å disippelgjøre barna dine, og være en god åndelig leder for familien.
Mange foreldre føler seg i en saftig skvis av alt som skal gjøres og ordnes. Dagene fylles fort med foreldremøter, dugnader, lekseoppfølging, kjøring hit og dit. Høyt støynivå, høy rotefaktor og lav søvnkvalitet er også elementer som kan tære på foreldrenes overskudd.
Det passer seg liksom ikke å kreve mer av oss foreldre. Vi bør helst få oppmuntring og bekreftelse på at alt går bra, bare vi gjør vårt beste. Og foreldre trenger så absolutt full dose med oppmuntring og støtte. Likevel vil jeg driste meg til å kaste ut noen tanker her som kan utfordre tidsbruken til akkurat denne gruppen. Utfordringen vil jeg brette ut i tre deler, så du får mulighet til å fordøye en om gangen.
Relasjoner må pleies
Som foreldre har vi mange oppgaver som har med oppdragelse av barna våre å gjøre. Vi skal stelle og passe på, vi skal sette gode og tydelige rammer, vi skal hjelpe til og følge opp. Avhengig av barnas alder og aktiviteter, vil jo dette se ulikt ut i hver familie. Men selv om alt vi gjør for våre barn er viktig, så må vi noen ganger minnes på viktigheten av det vi gjør sammen med dem.
I ekteskapskurs er det vanlig å si at kjærlighet staves arbeid, og at relasjonen med ektefellen må pleies og næres. Hvor vanlig er den tankegangen i relasjonen mellom foreldre og barn? Er ikke det også en relasjon som må pleies og vedlikeholdes? Den er jo annerledes enn parforhold fordi den er asymmetrisk.
Barnas avhengighet av foreldrene er så stor de første årene at relasjonen baseres mye på det. Men etterhvert blir avhengigheten mindre og mindre, og hva er det som blir igjen av relasjonen da?
Trinn 1: Skap rom for samtale
Utfordringens første trinn er: Skap rom for samtale. Her vil jeg løfte fram noe så enkelt, men kraftfullt, som en god gammeldags samtale. Hvor lett er det ikke at hverdagen starter med at alle hiver i seg litt frokost før man haster av gårde til barnehage, skole og jobb? Og når ettermiddagen kommer er det litt masing om lekser og rydding, før det blir aktiviteter, og så leggetid. Skulle det blir et pusterom innimellom der, så får barna gjerne pusle for seg selv eller med andre barn, mens vi foreldre rekker en ryddesjau, en telefonsamtale eller et lenge påventet oppussingsprosjekt.
Inne i denne skvisen må vi klare å finne plass og ro til samtaler med barnet – samtaler hvor det føler seg sett og hørt. Det er enormt viktig at barna får sette ord på tanker og følelser for sine foreldre, og at de blir møtt med respekt, medfølelse og oppmuntrende ord.
Samtale er likevel mer enn å høre barnas tanker, så de kan føle seg sett. Samtale er toveiskommunikasjon. Aktiv lytting med oppfølgingsspørsmål som «hvorfor det?» og «hva mener du?» løfter samtalen et stort hakk. Men det er også viktig for barna å høre foreldrene dele av sitt indre liv. De har godt av å lytte til hva du som forelder har på hjertet, og lære å kjenne deg bedre.
Første del av utfordringen lyder: Hvor ofte har du samtale med ditt barn, hvor begge er skikkelig tilstede, med øyekontakt og uten distraherende dupeditter?
Det er enormt viktig at barna får sette ord på tanker og følelser for sine foreldre, og at de blir møtt med respekt, medfølelse og oppmuntrende ord.
Trinn 2: Vær bevisst på samtale-emnene
Tenk over kommunikasjonen du har hatt med barna i løpet av uka. Hvor mye av det har vært korte spørsmål-svar av typen «Hvordan var det på skolen? – Fint». Hvor mye av det var masing av typen: «Sitter du fortsatt med den telefonen? Har du enda ikke gjort leksene?» Hvor mye av det var oppklaring av krangling med søsken?
Dessverre er det lett for at mye av kommunikasjonen med barna blir helt korte spørsmål, korreksjoner eller negative kommentarer og mas. Hvis man klarer å sette av tid ved middagsbordet eller på sengekanten til positiv og rolig toveissamtale, så er allerede mye gjort for relasjonen.
Men hva skal så samtalen dreie seg om? Det er gull å få tatt en prat om dagens hendelser eller spørre om tanker for morgendagen. Men her kan forelderen ta lederrollen og velge å løfte samtalen til et høyere plan. Her har man faktisk en sjanse til å slukke branner som ikke brenner ennå. For eksempel kunne man ta opp hva barnet tenker om gruppepress på skolen. Eller hvis settingen er riktig kan man for eksempel ta praten om pubertet, porno og sex. Igjen er det viktig at samtalen virkelig er en samtale, og ikke en utspørring eller et kryssforhør. La det være rom for begge parter å dele tanker, erfaringer og følelser.
La det være rom for begge parter å dele tanker, erfaringer og følelser.
Selvsagt har forelderen oppdragerrollen og kan komme med tydelige forventinger og verdier inn i samtalen. Men det er så mye bedre å fylle barna med disse verdiene i form av en samtale hvor barnet selv deltar og opplever respekt, enn gjennom skjenneprekner når barnet har gjort noe dumt. Så neste trinn i utfordringen blir: Er du klar for å lede samtalene til et dypere nivå, når du først har fått satt av tid til en god prat?
Trinn 3: Troen som samtaleemne
Dersom man prioriterer tid for samtale med barna på denne måten vil foreldre-barn relasjonen styrkes, og jeg vil påstå at det blir lettere å takle maset og kranglingen som også dukker opp innimellom.
Dersom man har snakket rolig sammen om skjermtid og aldersgrenser, utenom konfliktsituasjonene, vil det trolig minske masingen og kjeftingen om akkurat det temaet.
Men som kristne, er det også et annet ansvar som ligger på oss som foreldre: disippelgjøring av barna våre. Det kan være utfordring nok å finne tid til uavbrutte fokuserte samtaler med barna, men hvor ofte er troen tema for samtale? Noen foreldre leser kanskje en andakt eller ber for barna før leggetid, og det er god prioritering. Men hvor ofte prater du med barna dine om Bibelens sannheter?
Hvis vi klarer å skape rom for samtale i familien, så bør disse samtalene også bevege seg inn på det åndelige planet. Har du for eksempel snakket med barnet ditt om himmelen? Har du samtalt om hva det vil si at Gud er hellig, evig, allmektig, trofast, god eller treenig? Det hjertet er fullt av, det taler munnen, sier Luk 6, 45b. Her har vi som foreldre også et ansvar for å fylle opp hjertet med det vi vil barna skal få høre fra vår munn.
Den tredje og siste utfordringen blir altså: Hvor ofte samtaler du med barnet ditt om Gud, Bibelen, tro og åndelige erfaringer?
Hvor ofte prater du med barna dine om Bibelens sannheter?
Med Guds hjelp
Jeg tror ikke du er alene hvis du skulle føle at du nærmest aldri finner tid til gode samtaler med barna. Jeg tror ikke du er alene hvis du føler du har forsøkt, men at barnet bare svarer i enkeltord. Jeg tror ikke du er alene hvis du har lyst til å prate mer om troen med barna, men du er selv usikker på hva du skal svare hvis det skulle komme vanskelige spørsmål. Ikke la disse tankene dra deg ned i verken fordømmelse eller fortvilelse.
Ta dette temaet fram for Gud i bønn. Be for dine barn og for din relasjon med dem. Be om visdom til å disippelgjøre dem, og være en god åndelig leder for familien. Og med Guds hjelp kan vi starte med å bygge en kultur for samtale i familien, med Jesus i sentrum.
