Det er kraft i bønn. Guds Ord er virksomt. Det har en gruppe mødre fått erfare gjennom å stå sammen i bønn de siste sju årene. I fellesskap, trofasthet og utholdenhet ber de for den oppvoksende generasjonen.
Olaug Lillian Bjørke er én av disse og svarer på våre spørsmål om bønn og bønnefellesskapet hun er en del av.
– Hva er grunnen til at bønn er blitt så verdifullt for deg?
– Det er både håpefullt og trøstefullt for meg å be for de jeg er glad i. Hjemme leser vi som familie i en andaktsbok, og mannen min og jeg ber sammen med barna, som nå er 15, 13 og 10 år gamle.
En gang hørte jeg en forkynner si: «Det du putter først i sekken, skal falle sist ut igjen», men det er slettes ikke alltid vi føler at vi når inn til dem med det vi vil. Når responsen uteblir, og du så inderlig ønsker at Jesus skal åpenbare seg for dem, er det godt å kunne støtte seg på bønn.
Gud har en plan for barna
Barna våre er mennesker som er skapt av Gud, og han har en tanke og en plan for dem. Jeg vet at Gud hører min bønn. Ordet er levende og virkekraftig, og nettopp derfor er det blitt spesielt viktig for meg å be med bibelvers.
Og la meg understreke at i min familie er det ikke sånn at alt går på skinner. Desto mer kjenner jeg at jeg virkelig trenger både bønn og et bønnefellesskap.
Olaug jobber i organisasjonen Åpne Dører, som arbeider for å støtte kristne som er forfulgt, og trekker frem et eksempel som setter verdien av bønn i et bredere perspektiv:
I Nord-Korea må kristne foreldre holde troen sin skjult for barna sine inntil de er gamle nok til å klare å holde tyst. Dersom eksempelvis et barn synger en kristen barnesang på bussen og dermed avslører familiens tro, vil myndighetene reagere med å arrestere tre generasjoner i familien. Kristne foreldre i Nord-Korea har altså kun bønn å søke til i trosformidling og håp for de små barna sine.
– Du sier at du ber med bibelvers. Hvordan gjør du det?
– I 2017 fikk jeg en boken «Bønneplan for mine barn» i gave. Den er utgitt av Mødre i bønn og har 31 temaer som alle er relevante i ulike perioder av våre døtres og sønners liv. Det er foreslått hva man kan be for, listet opp noen bibelvers som har med temaet å gjøre og også ferdigformulert en bønn man kan be. Jeg bruker denne bønneplanen hver eneste dag. Og i notatsidene har jeg skrevet mine barns navn inn i bibelvers som jeg ber om og om igjen. Det er så godt å be med bibelvers, for da vet jeg at jeg ber Guds tanker for barna mine.
Mødre i bønn
– Et par ganger i måneden møter du andre mødre for å be. Hvordan foregår slike samlinger?
– Vi setter av en times tid og gjør det enkelt – det er ikke middag og kake, men kanskje kaffe og noe søtt ved siden av. Fordi vi har registrert oss hos nettverket Mødre i bønn har vi tilgang til å laste ned et ark med ett tema til hver samling. Alle bønnearkene printer vi ut og samler i en perm. Sist gang var temaet «Gud er rådgiver». Sammen leser vi høyt opp noen bibelvers som har tilknytning til temaet, og deretter går vi over i en firetrinns bønn: 1. Lovprisning 2. Stille stund 3. Takksigelse 4. Forbønn.
Under lovprisningen løfter vi blikket mot Gud og minner oss selv om hvem vi ber til. Den stille stunden bruker vi til å bekjenne synd hver for oss. Og tro meg – det er rikelig med synder, feil og mangler å be om tilgivelse for når man er forelder! Når vi kommer til takkedelen, pleier vi å tenke tilbake på hva vi ba om gangen før eller gangen før der igjen. Slik bevisstgjør vi oss både bønnesvar og temaer vi trenger å be videre for.
Meningsfylt
Under forbønnen, som er den siste delen, spør vi Gud om det er ett av barna våre han ønsker å minne oss ekstra om. Vi løfter vedkommende i bønn, og deretter ber vi både for nærmiljø, nabobarn, barnehage og skole, de ansatte der, samt helt konkrete situasjoner som barna våre eller barn vi kjenner, står i. Tanken på at det finnes barn som ikke har noen andre som ber for dem, gjør at jeg opplever bønnetjenesten ekstra meningsfull.
– Hva ser du på som styrken(e) i å be sammen med andre?
– Har du hørt noen si: «People who pray together, stay together»? Over sju år har vi fått et sterkt samhold og en ekstra omsorg for hverandres barn gjennom bønnefellesskapet. Under pandemien møttes vi både på video og ute rundt bålpanna, – vi var helt enige om at bønnefellesskapet skulle prioriteres. Å være en del av Mødre i bønn-fellesskapet, altså noe større enn sin egen, lille gruppe, har hjulpet oss til å trofast holde ut.
Dype relasjoner
Vi ber både for nærmiljø, nabobarn, barnehage og skole, de ansatte der, samt helt konkrete situasjoner som barna våre eller barn vi kjenner, står i.
Vi ber som regel konkret, og da blir også bønnesvarene tydeligere for oss. Så når en vanskelig situasjon vi har bedt for over lang tid, endelig begynner å løsne, kan vi oppmuntre hverandre og tenke tilbake på da vi ba så inderlig og det var ordentlig tøft. Bønn innebærer mye venting, – det står jo om «å vente på Gud» i Bibelen.
Og fordi vi damene jevnlig møtes for å be sammen, blir det naturlig for oss å dreie samtalene i retning åndelige temaer og hverandres bønneemner også når vi ellers møtes på kafé eller treffes tilfeldig. Relasjonene oss i mellom er blitt dype.
– Ut ifra denne samtalen, hva er det aller viktigste for deg å få formidlet til andre?
– Jeg ønsker at flere skal få lyst til å be for barna sine, og gjerne få med seg andre å be sammen med. Det har vært veldig trosstyrkende og oppløftende for meg. Og dette med å ha tro på at bønn virker, det vil jeg så gjerne at også andre skal få erfare. Forhåpentligvis vekkes det i tillegg nysgjerrighet rundt boka: «Bønneplan for mine barn».
Vi ber både for nærmiljø, nabobarn, barnehage og skole, de ansatte der, samt helt konkrete situasjoner som barna våre eller barn vi kjenner, står i. Tanken på at det finnes barn som ikke har noen andre som ber for dem, gjør at jeg opplever bønnetjenesten ekstra meningsfull.
Fakta: «Mødre i bønn»
Mødre i Bønn består av mødre som møtes til en times bønn regelmessig for barna våre og skolene deres. Koordinator i Norge er Tove Lill Gustavsen Nettverket er en del av et internasjonalt nettverk, Moms in prayer. https://www.momsinprayer.eu
Denne artikkelen ble først publisert i JK-magasinet
