Du leser:
Hvordan kan vi be for Nord-Korea?

Hvordan kan vi be for Nord-Korea?

Avatar photo

I over 20 år har Nord-Korea vært et av de farligste landene å leve ut sin kristne tro. Samtidig har kristne over store deler av verden ropt til Gud for folket og landet i lang tid – nytter det?

Selv synes jeg dette har vært utfordrende. Mørket virket så ufattelig mørkt. Vil det virkelig skje noen endringer? Vil grensene noen gang åpnes? Innstramming langs grensen til Kina de siste årene og den økende politiske fiendtligheten mellom Nord- og Sør-Korea legger en demper på håpet.

Men selv om jeg syntes det var vanskelig å se lyset, la Gud nettopp den koreanske halvøya på mitt hjerte. Det vokste frem en trang og en nysgjerrighet til å lære mer, til å lete etter hva Gud gjør nettopp her – på et av verdens mørkeste steder.

Våren 2024 drog jeg avgårde til Sør-Korea, og fikk muligheten til å møte tre pastorer i jakten etter bønnesvar.  

Flyktningene

I et lite menighetsrom sitter jeg sammen med en smilende sørkoreansk pastor. Han viser frem et kart over den koreanske halvøya og peker på den nordlige delen av Nord-Korea: «Her kommer min kone fra», sier han stolt. Deretter går pekefingeren helt sør på kartet i Sør-Korea: «Her kommer jeg fra.» Jeg måtte spørre: «Og hvor møttes dere?» «I Seoul», den sørkoreanske hovedstaden, omtrent midt på kartet over den koreanske halvøya.

Pastoren leder en nordkoreansk menighet i Seoul, og er styreleder for nettverket av nordkoreanske menigheter i Sør-Korea. Han forteller: «Før kunne vi ikke møte nordkoreanere uten å dra inn i Nord-Korea. Der kunne vi bare gi dem nødhjelp. Nå er de her!»  

Over lengre tid har kristne bedt for landet, forteller han videre. Mange kjenner på skuffelse over de få endringene som har skjedd opp gjennom årene. Så utbryter han med et smil: «Men de nordkoreanske flyktningene er et bønnesvar!»

Han forteller at 40 prosent av de 30 000 nordkoreanske flyktninger i Sør-Korea har fått høre evangeliet. Nordkoreanere kommer til tro i Sør-Korea, og noen deler troen med familien sin hjemme. Denne form for evangelisering må skje med stor varsomhet. Det krever både visdom og ledelse, men det viser at Evangeliet går frem blant nordkoreanere.

40 prosent av de 30 000 nordkoreanske flyktninger i Sør-Korea har fått høre evangeliet.

«Du kan se det på ansiktet deres»

En uke senere sitter jeg på en kafé sammen med Kyung-So*, en nordkoreansk pastor som leder en nordkoreansk menighet i Sør-Korea. Han kommer fra eliteklassen i Nord-Korea. Til tross for at han hadde både penger og posisjon, ble han nysgjerrig på de kristne. «Du kan se det på ansiktet deres. De strålte. De hadde fred», forteller han.  

Kyung-So tok imot Jesus. Han gav avkall på sin posisjon og giftet seg med en kristen kvinne fra den lavere klassen. Jeg lurer på hva som fikk han til å velge Jesus når risikoen er så stor. «Det kristne perspektivet», forteller han. «At alle mennesker har en iboende verdi.»  

Flere år senere ble hans nye tro oppdaget, og han ble fengslet. Politiet var på jakt etter dem som hadde fortalt han om Jesus, men han nekte å gi dem noe navn. Han hadde lært av de kristne at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Det gjorde han villig til å dø for at de skulle få leve.

Kyung-So overlevde på mirakuløst vis, men måtte flykte fra landet for å berge livet. Nå bor han i Sør-Korea og arbeider som pastor.  

Også Kyung-So er et bønnesvar – kanskje ikke bare et, men flere. Hans historie vitner om Guds inngripen flere ganger. Historien vitner også om at Gud møter mennesker i ulike deler av det nordkoreanske samfunnet. Vi vet ikke hvor mange, men Gud vet.

Vi hører sammen

Jeg får møte enda en nordkoreansk pastor. Han flyktet til Kina fordi livet var for hardt i hjemlandet, men livet ble ikke bedre der. Hver dag kjempet han med konstant frykt for å bli sendt tilbake.  

I jakten etter fred og hvile, kom han i kontakt med Åpne Dørers nettverk i Kina. Her fikk han høre om Gud. Til tross for forestillingene det nordkoreanske regimet hadde innprentet hos ham, ba han om beskyttelse. Da han erfarte at Gud beskyttet ham, tenkte han: «Viss dette er Gud, da vil jeg tro!»

Pastoren fikk opplæring i kristen tro gjennom Åpne Dører, videre reiste han til Sør-Korea for å få teologisk utdannelse. Visjon var å gjøre ham klar til den dagen grensen åpnet, men veien ble ikke helt som han hadde tenkt. Grensen forble stengt.

Bygger bro

Han forteller videre: «Jeg ønsket å plante en egen menighet, men Gud ledet meg hit til denne menigheten.» Nå arbeider han som pastor i en sørkoreansk menighet, noe som er uvanlig. De fleste nordkoreanske pastorer i Sør-Korea leder nordkoreanske menigheter eller nordkoreanske avdelinger i større menigheter. Hans unike posisjon har ført til at han ser muligheter for å bygge broer mellom nordkoreanere og sørkoreanere.  

Les også

Den sørkoreanske og nordkoreanske kulturen er som natt og dag, og for mange kan det oppleves vanskelig å være sammen som menighet. Likevel understreker pastoren at det er ikke ‘oss’ og ‘dem’, men ‘vi’ i Guds rike: «Jeg ønsker å være et forbilde på at en nordkoreaner kan være pastor for sørkoreanere.»  

Selv om planen om å vende tilbake til Nord-Korea som pastor ikke har latt seg gjøre, er han tydelig på at man må forberede seg på fremtiden. Han vet ikke hvor veien vil gå videre, men stoler på Guds ledelse.

Det finnes flere historier om nordkoreanere som har kommet til tro i Kina; hver av dem er et bønnesvar. Flere har også dratt tilbake til hjemlandet, mens andre av ulike grunner ikke har gjort det. Noen av dem er som pastoren jeg møtte, de arbeider sammen med sørkoreanere eller de utruster nordkoreanere. De ber, forbedrer seg og lengter etter dagen Guds folk i nord og sør skal forenes.  

Guds kreative veier

Det er mye å lære om hva Gud gjør blant nordkoreanere, men kanskje det jeg sitter igjen med er at Gud arbeider på flere steder og gjennom mennesker med ulike bakgrunner og posisjoner. Han forvandler, kaller og utruster.

Møtet med kristne på den koreanske halvøyen har gjort inntrykk. Til tross for våre ulikheter i bakgrunn, kultur og språk, så møtes vi som brødre og søstre. Spesielt gjør det inntrykk å lytte til og erfare deres vandring med Gud.

Fra et menneskelig perspektiv virker Nord-Korea som et stort mørke. Det er fortsatt mye vi ikke vet, men disse pastorene vitner om at Gud arbeider – ofte i det skjulte. Han bruker mennesker fra alle samfunnslag, med ulike personligheter og ulike talenter. Det de har felles er deres relasjon til, og avhengighet av Gud.  

Ved å folde våre hender og rope til Gud, kan vi stå sammen med våre nordkoreanske brødre og søstre. Vi vil kanskje ikke alltid se resultatet, men Gud er til stede og Han virker!

Så hvordan kan vi fortsette å be?  

Mitt siste spørsmål i møtene med pastorene var: «Hvordan kan vi be?» En ting gikk igjen: «Be for folket! Be for enkeltmennesker.»  

  • Takk Gud, for hver av dem som har fått bli kjent med Ham.
  • Be for det nordkoreanske folket. Be om at Evangeliet skal sette mennesker fri og at de skal få kjenne seg sett og elsket av Gud.
  • Be for alle nordkoreanere som har kommet til tro. Be om at de skal bli forankret i troen og lære å stole på Gud.  
  • Be om at Jesu lys skal fortsette å skape nysgjerrighet.
  • Be om beskyttelse og visdom for alle dem som modig deler sin tro

Denne artikkelen er skrevet av Christine Eidsheim, informasjonsrådgiver og redaktør i Åpne Dører. Artikkelen sto først på trykk i Åpne Dørers magasin, juniutgaven.

© 2023 Jesus People.

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!

Få en ukentlig dose med inspirasjon

Abonner for å motta inspirasjon rett i innboksen din.




Bli inspirert daglig!