Hvorfor bråker Benny bestandig? Hvorfor er Ulla ulydig? Hvorfor er Arne alltid aggressiv? Hvorfor slår Ståle støtt og stadig?
Alle barnearbeidere og søndagsskolelærere har opplevd det. Alle lærere har kjent det på kroppen. Alle foreldre møter det jevnlig.
Et bra og morsomt opplegg, et godt forberedt program, et viktig møte eller en undervisningssesjon som ble ødelagt og forstyrret av et eller flere barn som var både ulydige, bråkete, aggressive, ukonsentrerte eller slemme.
Hvorfor?
Det er mange meninger og teorier omkring hvorfor noen barn ender opp i rollen som en ufordragelig bråkmaker. Som pappa for blant annet to vanligvis søte og snille jenter på fire, så vet jeg av erfaring at spørsmålet er komplisert og sammensatt, og ingen barn (ikke en gang tvillinger!) er like.
Utagerende oppførsel kan skyldes noe så banalt som mangel på søvn, mangel på mat eller mangel på kos og klem. Men hva med dem som ikke roer seg bare de får et glass vann, en kjeks eller en klem?
Skyldes Bennys ødeleggende oppførsel rett og slett manglende oppdragelse? Har han aldri opplevd at noen setter grenser? Eller kanskje han lider av ADHD – at problemet grunnleggende er et stoffskifteproblem i hjernen hans, og at vi bare må akseptere hans uakseptable oppførsel inntil medisineringen blir bedre?
Kan kanskje hans ukontrollerte aggresjon være en slags ventil for hans undertrykte skuffelse, frykt og følelse av å være forkastet?
Kombinert årsak
Årsaken til Bennys bråkmakersyndrom er sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer, og jeg har ennå til gode å treffe en psykolog, psykiater eller profet som kan stille sikre diagnoser på urokråker.
Det vi vet er at urokråkene finnes, de formerer seg raskt, og de tar over kontrollen dersom ikke vi tar affære.
Det finnes dem som tror at mennesket er godt på bunnen, og at alt som trengs er rett dose med informasjon til rett tid og i riktig form – så vil alt ordne seg, og Benny blir snill. Men flere informasjonskanaler og bredbånd er neppe egnet som frelsesvei.
Det hjelper ikke barna om de voksne abdiserer fra sitt lederansvar.
Adam og Evas ursynd i Edens hage ser ut til å ha vært ulydighet og opprør. Og som en rekke med dominobrikker har alle mennesker siden Adams tid falt i den samme synden – ulydighet og opprør (les Rom 5, 12-18).
Vi kommer ikke unna at vi mennesker, inkludert barna, har denne leie tendensen til ulydighet, men med nåde, tilgivelse, kjærlighet, gjenopprettelse, helbredelse, disippelskap og formaning kan synd og surr overvinnes!
Risikoanalyse
Ei jente med kløpulver i baken kan spolere den beste søndagsskoletime. Og hvis en barneleder ikke tar tak i disiplinærproblemer som oppstår, så er det nettopp det som skjer – spolerte timer.
Når negative elementer får fritt spillerom og dominerer uten å bli korrigert, så forpestes læringsmiljøet. Det har ingen søndagsskole råd til, for til det er vårt budskap altfor viktig. En annen sak er risikoen for å miste de barna som faktisk ønsker å lære og som satser mye for å følge Jesus. Er det rett «å ta mat fra barna og gi til hundene»?
Ei jente med kløpulver i baken kan spolere den beste søndagsskoletime
Ansvarsfraskrivelse
Jeg er svært glad for den statusheving som barnet har fått i vårt samfunn. Nå involveres barna til og med i den demokratiske styringen av enkelte kommuner med egne «barne- og ungdomsråd» hvor deres stemme blir hørt. Men det hjelper ikke barna om de voksne abdiserer fra sitt lederansvar. Dét er ikke demokrati, men ansvarsfraskrivelse.
Er du leder for en gruppe barn hvor noen av barna ødelegger for de andre, så er det ditt ansvar å ta tyren ved hornene. Gjør du det, så vil du også få smake sødmen av den velsignelsen det er å ha et godt læringsmiljø preget av disiplin og etterfølgelse.
