Å forstå hva det vil si å ha et kristent verdensbilde er mye viktigere enn man skulle tro. Vårt verdensbilde fargelegger nemlig både vår teologi, vårt menneskesyn, og vår forståelse av verden.
Det kristne verdensbildet er uløselig knyttet til det jødiske folkets historie. Dette verdensbildet kan best beskrives som et helt bestemt historie-syn. Kristne forstår verden gjennom en fortelling – Guds store fortelling slik den er fortalt i Bibelen. Hovedpunktene i denne fortellingen har opp gjennom historien vært oppsummert i disse tre punktene: Skapelse, fall og gjenopprettelse.
Denne store fortellingen bygger i all hovedsak på skildringer til øyenvitner, og den gjør at kristne har et helhetlig syn på livet. Fortellingen gir livet mening, åpenbarer Gud og hans karakter, forklarer hva et menneske er, setter alt i en sammenheng og besvarer våre dypeste spørsmål.
I kristendommens første 1800 år var forståelsen av denne fortellingen ganske så unison. Jord og himmel og alt som lever ble skapt på seks vanlige dager for om lag seks tusen år siden i en paradisisk verden. De to første menneskene, Adam og Eva, ble fristet av slangen og falt i synd og ble kastet ut av Edens hage. Dermed kom ondskap, sykdom og død inn i verden.
Ondskapen økte og Gud dømte verden ved syndefloden. Kun Noa, hans familie og de dyrene som var ombord i arken ble reddet. Fra Noas slekt stammer alle mennesker, og elleve slektsledd senere utvalgte Gud seg Abram som ble stamfar for hans eiendomsfolk Israel. Gjennom dette folket fikk vi de hellige Skrifter, og i dette folket ble Messias, verdens frelser, født. Han døde på et kors, og tok straffen for verdens synd på seg.
Den tredje dag stod han opp fra de døde, fór opp til himmelen og derfra skal han snart komme tilbake. Til slutt skal verden og menneskene igjen dømmes før Gud skaper en ny himmel og en ny jord.
Det kristne verdensbildet utfordres av geologien
Dansken Niels Stensen (aka Nicolaus Steno, 1638-1686) regnes som grunnleggeren av moderne geologi, inkludert paleontologi, krystallografi og stratigrafi. Han var en bibelsk kreasjonist som trodde jorden var om lag 6000 år gammel, og at både berglag og fossiler kunne spores tilbake til storflommen. På tross av den tidlige geologiens bibelske utgangspunkt ble det likevel en geolog som for om lag to hundre år siden først kastet hansken og utfordret bibelens store fortelling om skapelse, fall og frelse.
Charles Lyell (1797-1875) var en engelsk jurist med stor interesse for geologi. Men han hadde også en klar agenda for sin vitenskaplige innsats – han ville «befri geologien fra Moses». Han var overbevist om at dersom troen på en rett-frem lesning av Første Mosebok om skapelsen og storflommen kunne elimineres, så ville til slutt troen på resten av Bibelen bli underminert. Hans bok, Principles of Geologi, innførte tanken om «millioner av år» i geologien. Boken satte i gang et skred av nye vitenskapelige ideer, mest kjent er Charles Darwin’s å tese om livets utvikling som var avhengig av Lyell’s idé om millioner av år.
Lyell’s bok fikk etterhvert katastrofale følger for den kristne teologi. Teologer på den mer liberale fløyen hadde lettere for å sette vitenskapelige teorier over skriftens klare beretning, og snart florerte det med ulike forsøk på å harmonisere Første Mosebok med idéen om millioner av år. Ulike Gap-teorier forsøkte å skyte inn millioner av år mellom bibelvers eller gjøre skapelsesdagene om til lange tidsperioder.
Problemene med alle disse forsøkene på å harmonisere Bibelen med «millioner av år» er mange:
- I Første Mosebok finner vi roten til alle viktige kristne læresetninger. Og hvis disse kapitlene bare er myter eller symboler, så eroderer det historiske grunnlaget for kristen lære, etikk og verdensbilde bort. Dette fikk Charles Lyell rett i, dessverre.
- En rett-frem lesning av Bibelens første kapitler gir ingen antydning om «millioner av år». God eksegese er å lese ting UT av Skriften. Millioner av år må leses INN i teksten. Det kalles eisegese, og er ikke god bibelfortolkning.
- Jesus og samtlige av Bibelens forfattere er samkjørte i sin forståelse av skapelsesberetningen og storflommen. De siterer fra Første Mosebok med tydelig forståelse av at teksten beskriver historiske hendelser og personer. Ingen antyder noe annet enn at Bibelens tidslinje er riktig og skal leses slik den alltid har vært lest: Skapelse for ca 6.000 år siden og storflom for ca 4.400 år siden, slik vi enkelt kan beregne fra Bibelens mange ættetavler. La Bibelen være den fremste veileder i bibelfortolkningen.
- Det historiske synet som Charles Lyell innførte kalles uniformisme – at de geologiske prosessene alltid har gått like sakte som vi ser i naturen i dag. Denne uniformismen erstattet den bibelske katastrofismen som det rådende syn i geologien. Men de geologiske formasjonene vitner ikke om sakte erosjon og millioner av år med sakte oppbygging av sedimentlag. Senere geologi måtte derfor igjen innføre katastrofer i sin forklaringsmodell. Teologenes knefall for geologiens uniformisme var med andre ord både unødvendig og feilaktig.
- «Millioner av år» medfører uunngåelig at sykdom, død, ødeleggelser og katastrofer skjedde lenge FØR synden kom inn i verden. Hvis det er riktig, så faller hele det kristne narrativet sammen. For hva gjenopprettet Jesus hvis ikke det var Adams synd som forårsaket sykdom og død?
- Forsøkene på harmonisering av «millioner av år» med Skriften har åpnet veien for Vestens enorme frafall fra den levende Gud fordi den er et angrep på Bibelens autoritet. Den banet også vei for evolusjonslæren som er åkeren hvor de mest ødeleggende ideologier som har ridd vår verden har vokst frem – både nazisme, kommunisme og den ekstreme form for kapitalisme er ektefødte barn av evolusjonslæren.
Apostelen Peter advarer ganske treffende om «spottere» som skal stå frem i de siste dager. De skal hevde denne typen uniformisme (at «alt er som det har vært fra skapelsen av») og «glemme» storflommen som oversvømte hele verden.
2 Pet 3:3-6 Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.»
De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved det gikk verden den gang under da den ble oversvømt av vann.
